Her har jeg tørket noen appelsiner som jeg har puttet oppi lysfatet.
Veldig fristende for lykkeliten, men jeg prøver så godt jeg kan å forklare at det er mye bedre å spise klementinene.
Her ser du også at de bråkete konglene “blomstrer” for fullt.
Når nettene blir lange og kulden/kvelden setter inn, ja da tenner jeg massevis av levende lys, finner frem mine hjemmestrikkede pledd og puter og setter meg godt til rette i sofakroken og nyter en stille stund etter at lykkeliten har lagt seg.
For en stund siden fikk jeg to gamle og slitne kjøkkenstoler, men siden jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre med dem, satte jeg de bare i garasjen.
I dag tok jeg en runde på nettet på jakt etter inspirasjon og her er noe av det jeg fant:
Jeg lo rett ut da jeg fikk se denne stolen i går, men fant fort ut at det var blodig alvor.
Det var visst ikke bare en tilfeldig pappa som har snekret i stand noe helt utenom det vanlige…
For jammen fant jeg en til…
og de i bruktbutikken kunne fortelle meg at disse stolene var vanlige i gamle dager.
Da bare festet de potta på undresiden av setet.
Ekkelt og uhygenisk var noen av tankene som slo meg, for jeg regner ikke med at de hadde hverken klorin eller salmiakk på den tiden..?
Så da var det bare å klø seg litt i rompa, dra seg litt i tissen og fortsette å spise lefsa si da skjønner jeg.
Æsj bæsj sier nå jeg..
De i bruktbutikken kunne også fortelle meg hvorfor det hang bilder av Kongen på alle utedoer…
Vet du hvorfor?
Det visste jeg heller ikke, men grunnen var altså i følge dem, at før i tiden tørket de seg bak med gamle blader og aviser, men Kongen kunne de ikke tørke seg med, så han ble hengene på veggen.
Dette fortalte de meg, også lo de godt 🙂
Ja,ja i går var jeg på en skikkelig dorunde kan man si. Takke meg til at min egen toalett er i hvitt porselen og at den står på et eget rom og ikke ved kjøkkenbordet 🙂
Men når jeg først begynte å tenke over det, er det jo ikke bare her til lands det har vært/er rare toaletter, for jeg husker første gangen jeg var i Tyrkia og måtte “låne” toalettet da jeg var i en butikk…de bare brettet bort teppet, og der…under teppet var det ett hull hvor jeg skulle tisse…
Med dette ønsker jeg deg en aldeles fortreffelig lørdagskveld!
Her har fillene føket og heklenåla gått varm siden jeg lærte å hekle tepper for ett halvt år siden.
Jeg har nok heklet ihvertfall 20 tepper og i dag når jeg gikk over dem, fant jeg ut at det er alt for mange for denne lille leiligheten.
Så selv om jeg har gitt bort flere av dem er det på tide å få solgt noen av de je har liggende.
Dette teppet i grønt og hvitt er ca 95 cm i diameter.
Pris 550,-
Dette teppet i grått og hvitt er ca 85 cm i diameter.
Pris 500,- Dette teppet i “multicolore” er ca 75 cm i diameter.
Pris 400,-
Dette røde og hvite teppet er ca 90 cm i diameter.
Pris 500,-
Dette blå teppet er ca 85 cm i diameter
Pris 400,-
Dette teppet i hvitt med duse pastellfarger er med sine ca 150 cm i diameter det største gulvteppet jeg har heklet hittil.
Pris 1100,-
Teppene er lune og gode og ligger godt på gulvet.
De passe like bra på stua, gangen, badet, kjøkkenet og på soverommet
Noe av det beste med disse teppene er at de er i 100 % bomull og kan vaskes i maskin og tørkes i tørketrommel, så da slipper man å være redd for litt griseri også.
Hvis du er interessert i noen av teppene er du hjertlig velkommen til å ta kontakt enten her eller via facebooksiden min.
Syskrinet kostet 50 kroner og er i grunn litt slitent enda, men med min hjelpende hånd håper jeg at det skal bli så godt som nytt igjen.
Mesteparten er orginalt ved det, men noen av skruene er byttet ut med nye.
For å få det finest mulig har jeg tenkt å bytte ut noen av de orginale skruene som er inni syskrinet med de nye for å få det orginalt utvendig.
I går stilte jeg spørsmålet Er det “lov” å male antikke møbler?? og synes det er kjempegøy at så mange av dere fortalte hva slags tanker og meninger dere har rundt dette.
Tusen takk for at dere tok dere tid til å kommentere ♥
Jeg begynte først å svare noen, men kom frem til at det ble feil, for dere var jo så åpne og ærlige om hva dere mente og da føltes det feil å “svare” på kommentarene. Så i stedet vi jeg heller fortelle her hvilke tanker jeg har om det pusse opp gamle møbler.
Jeg mener at det i utgangspunktet er helt opp til hver enkelt hva man vil gjøre. Jeg kjenner flere som river seg i håret over at foreldrene har rosemalt de gamle antikvitetene de har i hjemmet sitt, men jeg mener at hvis det er sånn de vil ha det, så må de selvfølgelig få lov til det.
For meg blir det helt feil å skulle “spare” på møblene sånn at neste generasjon, eller generasjonen deretter skal kunne nyte de gamle skattene.
Det fine med mesteparten av de gamle møblene er jo nettopp det at de tåler en real trøkk og de tåler å males og beises og pusses og slipes og hvem vet det er jo ikke sikkert at noen, noen gang kommer til å like møblene i akkurat DEN orginale fargen.
Tenk om de som laget møblene klinte de inn med de styggeste fargene de visste om, og nå sitter de “der oppe” og gapskratter av oss, netopp fordi vi sitter her med de “stygge” møblene og tror at det bare er penger og at de er orginale som gir møblene en verdi.
For meg er det viktig at det passer inn hos meg, hvis ikke vil jeg faktisk ikke ha det.
Ett møbel kan bli helt perfekt hos meg hvis jeg pusser det opp, mens det samme møbelet i en annens øyne da blir ødelagt og verdiløst. Det må jeg respektere.
Jeg må også si at jeg selvfølgelig ser an hver enkelt ting. Er det møbler som har gått i arv i generasjoner og det er masse følelser knyttet til dem. kan det vel hende at jeg ville gjort alt som sto i min makt for å bevare det orginale så godt det lar seg gjøre.
Men først og fremst er jeg veldig glad i gamle møbler nettopp fordi de er så solide og at de er laget for å brukes. Ingen og igjen ♥
Dette var altså mine tanker…
Når det gjelder dette gamle syskrinet vet jeg faktisk ikke helt hva jeg skal gjøre med det enda.
Jeg kan lett se for meg at det hadde blitt kult med knallfarger, som f.eks oransje i bunn med hvite detaljer, men tror nok kanskje at jeg går for den samme beisen som jeg brukte på mexicoskapet.
Det blir en måte å sette mitt preg på tingene. Få de til å passe her hos meg eller til å få den stilen jeg ønsker.
Men jeg vet også at mange er veldig opptatt av av det skal være orginalt og “urørt”
Er det sånn at man ødelegger møblene og blir uglesett hvis man maler disse orginale antikvitetene?
Dette er ett møbel som ikke passet inn her lenger, men i stedet for å dra frem malekosten solgte jeg det.
Det som viste seg i ettertid var at det har blitt lutet, for i utgangspunktet var det brunbeiset.
Er det sånn at det er helt greit å lute, men veldig ugreit å male?
Den ene grunnen til at jeg stiller spørsmålet er at jeg for en stund siden fikk tak i ett gammelt syskrin. Det er ca 100 år gammelt og da jeg kjøpte det sa jeg tilfeldigvis at jeg er så glad i å pusse opp gamle møbler.
Damen ved siden av meg måpet nesten og spurte om jeg var sikker på at jeg ikke ville bevare den orginale…
Så nå føler jeg meg nesten kriminell som i det hele tatt tenkte tanken…
Hva tenker du?
Er det greit å male gamle møbler, eller skal de få være som de er?
Samme hva så har jeg ihvertfall ikke tenk å gjøre noe i kveld, hihi
I dag måtte den lille kroppen til Ylva gi tapt mot kreften.
Tusen takk til Ylva`s foreldre Cecilie Dybing og Magne Helander som har delt sin historiemed oss. Det har vært en varm, rørende, hjerteskjærende og utrolig reise som virkelig har satt sine spor.
Tusen, tusen takk til pappa Magne for din utrolige formidlingsevne. For med daglige oppdateringer på facebook med bilder, tanker, vakre ord og påminnelser om hva som er viktig og som virkelig betyr noe i hverdagen har du midt i din egen sorg også klart og gi så utrolig mye til andre.
Tårene renner og ord blir fattige…. mine tanker går til dere nærmeste ♥
I kveld skal jeg tenne lys for dere og se etter den sterkeste og klareste stjernen på himmelen ♥
