Det hadde gått 14 dager over termindato og fødselen ble derfor satt i gang.
Jeg ankom sykehuset tidlig på morgenen og trodde at dette sikkert skulle gå både fort og greit.
Det hadde jo gjort det to ganger tidligere, ja for jeg har nemlig to barn til som også er verdens fineste ♥
Fødselen ble satt i gang men ingen ting skjedde, før jeg langt på natt kjente at vannet gikk.
Deretter gikk alt etter boken helt til pressriene begynte å melde seg, for da forsvant nemlig pulsen til mitt ufødte barn.
En overlege ble tilkaldt og de tok prøver i hodet på barnet… alt var bra.
Men….pulsen forsvant, gang på gang,
De diskuterte seg i mellom om de skulle ta keisersnitt.
Det ble mye frem og tilbake og jeg la merke til at jordmoren tvinnet nervøst på hestehalen sin.
Til slutt var det jeg selv som sa ” VÆR SÅ SNILL, GJØR DET DERE MÅ; MEN GJØR DET NÅ!!!
Da ble det fart i sakene og jeg ble trillet ut i gangen og inn heisen.
Ut av heisen, bortover koridorene og inn i ett rom fyllt av folk i hvite og grønne klær.
Jeg var livredd og grep tak i den første og beste hånden jeg kunne nå…
Det siste jeg husker var ordene, NARKOSE, FORT!!!!
Da jeg våknet fra narkosen var de i gang med blodoverføring, men jeg fikk alt for lite, for selv der prøver de seg med innsparinger.
Så det første døgnet, før jeg fikk blodoverføring nr to husker jeg svert lite av.
I etterkant kunne hun som tok keisersnittet fortelle at hun aldri før hadde forløst ett barn så fort.
Hun brukte ett minutt fra hun satte kniven i magen min til barnet var ute.
Men på det minuttet hadde hun klart å skjære over hovedpulsåren i magen min, så jeg fikk enorme blødninger.
Den lille babyen min hadde navlestrengen surret rundt halsen og armen og hadde vistnok ikke klart å komme levende ut på normal måte.
Under fødselen/keisersnittet hadde han fått en infeksjon og måtte rett inn på intensivavdelingen.
Jeg fikk også infeksjon i såret mitt, sånn at de etter noen dager måtte åpne det for å få ut blod og verk som hadde samlet seg.
Da de åpnet såret og presset for å få ut det som hadde samlet seg, sto spruten helt opp til taklisten og ned til gulvet på romet hvor jeg lå og overlegen som tok seg av meg måtte slenge seg til siden for ikke å bli truffet.
Rommet så ut som det ofte gjør i såkalte splattesfilmer (filmer som inneholder masse gørr og blod)
I to mnd etter fødselen måtte jeg ha hjemmesykepleiere som kom og renset og stelte såret mitt, men nå er det bare arret som vitner til dramatikken.
Ja sånn kom lykkeliten til verden.
En dramatisk reise som endte utolig bra ♥
Takket være at vi bor i ett land hvor det finnes god hjelp og få,
kunne vi etter en heftig uke på intensivavdelingen forlate sykehuset og ta fatt på hverdagen.
Så tusen, tusen takk til alle gode hjelpere ved Elverum sykehus som hjalp meg å gi lykkeliten livet og som tok så godt vare på oss begge to♥
Men alt dette er det altså snart to år siden og i dag har jeg vært så heldig å få forberede til lykkelitens toårsdag.
Min traktorelskende lille lykkeliten♥ Kakeformen er ihverfall i boks 🙂
Vi lever i en tid med mye stress. Det er krav på alle kanter og det er mye å gjøre. Noen ganger er det lett å prioritere anderledes enn man egentlig ønsker.
Tenk etter hva du oppnår med de forskjellige tingene du bruker tiden din på.
I dag vil jeg dele en liten historie om nettopp det med prioriteringer:
En far kommer sent hjem fra arbeidet, trett og irritert. Når han kommer hjem står den 5-år gamle sønnen hans og venter på ham. Sønnen: “Far, kan jeg stille deg et spørsmål?” Faren: “Ja, hva er det?” Sønnen: “Hvor mye tjener du i timen?” Faren: “Det vedkommer ikke deg. Hvorfor spør du om noe sånt?”. Faren svarte sint.Sønnen: “Jeg ville bare vite det. Vær så snill å fortell meg hvor mye du tjener i timen.” Faren: “Hvis du absolutt vil vite det, så er det 100 kr timen.” Sønnen: “Åh…”. Sønnen svarte med hode ned. “Far, kan jeg være så snill å få låne 50 kr?”
Faren (svarer rasende): “Hvis den eneste grunnen til at du spurte er så du kan låne noen penger til å kjøpe et fjollete leketøy eller noe annet tøv, så kan du masjere direkte inn på værelse ditt og gå i seng. Tenk over hvorfor du har begynt å bli så egoistisk. Jeg arbeider hardt hver dag for å tjene penger, og så oppfører du deg så barnslig!”
Den lille gutten gikk stille og rolig til værelset sitt og lukket døren. Mannen satte seg ned og begynte å bli enda sintere over guttens spørsmål. Hvordan våger han å stille slike spørsmål kun for å få penger? Etter ca en time var mannen falt til ro, og begynte å tenke: Tenk om det var noe han virkelig hadde bruk for å kjøpe med de 50 kronene? Gutten pleide virkelig sjeldent å be om penger. Mannen gikk til den lille guttens værelse og åpnet døren. Faren: “Sover du sønn?” Sønnen: “Nei far, jeg er våken.” Faren: “Jeg har tenkt at jeg kanskje var for hand med deg tidligere. Det har vært en lang dag, og jeg lot min frustrasjon gå ut over deg… Her er de 50 kronene du spurte om.” Sønnen (setter seg opp og smiler): “Åh, takk far!”
Så løftet han hodeputen, og trakk noen sammenkrøllede sedler opp. Mannen så at gutten allerede hadde penger, og begynte å bli sint igjen. Faren (knurrende): “Hvorfor vil du ha flere penger, når du allerede har noen?” Den lille gutten begynte langsomt å telle pengene sine, og kikket opp på faren. Sønnen: “Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg. Far, jeg har 100 kr. Nå kan jeg kjøpe en time av din tid.” Sønnen rakte faren de 100 kronene. “Vær så snill å komme tidlig hjem i morgen. Jeg vil gjerne spise middag med deg.” Faren ble knust. Han la armene sine rundt den lile sønnen, og ba han om tilgivelse.
Vi bør ikke la tiden gå fra oss uten å tilbringe tid sammen med de som virkelig betyr noe for oss.
Hva betyr en bra jobb og masse penger hvis du mangler tid til å leve livet?
Hjelper det å være rik om man er ulykkelig som rik?
Vafler med sjokoladebiter var faktisk lykkeliten sin ide, for selv om han kanskje ikke var klar over det, var det han som satte meg på tanken.
På søndagene pleier vi å møte storesøster Vibeke og da er boller med sjokoladebiter blitt ett fast innslag.
I går da jeg skulle lage vafler var det han som sa sjokoladevafler, eller rettere sakt “sjokoladeaffel”…jeg prøvde å tøyse det bort da siden det var middagsvafler vi skulle ha, men tanken var der….
Derfor passet jeg på å spare igjen litt av røren, så i dag skjærte jeg opp sjokoladebiter og puttet opp i røra.
Jeg pleier også å erstatte litt av hvetemelet med litt havregryn i vaflene.
og i dag ble det altså sjokoladebiter i tillegg
Her er min oppskrift på vafler (sånn ca, for jeg tar det alltid på slump)
3 egg
2 ss sukker
3,5 dl hvetemel
0,5 dl havregryn
4 dl skummet kulturmelk
2 dl lettmelk
1 ts kardemomme
1 ts kanel
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
50 g smør
(jeg pleier ofte å bytte ut litt av hvetemelet med grovt mel også når jeg skal ha de som matvafler)
Hvis du synes at røren blir for tykk er det bare å tilsette litt melk evt. vann
Smør til pensling av vaffeljernet
Visp egg og sukker, tilsett melk og rør deretter inn alle de tørre ingrediensene.
Visp til du får en glatt og klumpfri røre.
Tilsett smør og la vafelrøren stå og svelle i ca 20 min.
Stek vaflene gylne i vaffeljern. Jernet kan smøres med litt smør hvis vaflene er vanskelige å ta ut av jernet.
Serveres nystekte med for eksempel brunost eller rørte bær og vaniljekesam.
Dette var altså den sunne varianten, men vil du lage noen ekstra gode vafler a`la lykkeliten til fredagskosen,
ja da tilsetter du ca 150 g finhakket melkesjokolade rett før steking.
Du kan gjerne bytte ut noe av hvetemelet med havregryn. Da er det lurt å la havregrynen svelle med melken ca. 30 minutter før du blander det sammen med det a
Først vil jeg starte med å takke for alle de koselige kommentarene og gode tipsene jeg fikk i dette innlegget som jeg skrev tidligere i uken, for som sakt holder jeg på å forberede bursdagsfest.
Samme dag kom jeg på at jeg kanskje hadde spart på noen høstblader fra i fjor og etter å ha endevendt kjøkkenskapet fant jeg jammen posen med det rare i.
Så i dag var det frem med blader, glass, hyssing og saks.
