Dette teppet i grønt og hvitt er ca 95 cm i diameter.
Pris 550,-
Dette teppet i grått og hvitt er ca 85 cm i diameter.
Pris 500,- Dette teppet i “multicolore” er ca 75 cm i diameter.
Pris 400,-
Dette røde og hvite teppet er ca 90 cm i diameter.
Pris 500,-
Dette blå teppet er ca 85 cm i diameter
Pris 400,-
Dette teppet i hvitt med duse pastellfarger er med sine ca 150 cm i diameter det største gulvteppet jeg har heklet hittil.
Pris 1100,-
Teppene er lune og gode og ligger godt på gulvet.
De passe like bra på stua, gangen, badet, kjøkkenet og på soverommet
Noe av det beste med disse teppene er at de er i 100 % bomull og kan vaskes i maskin og tørkes i tørketrommel, så da slipper man å være redd for litt griseri også.
Hvis du er interessert i noen av teppene er du hjertlig velkommen til å ta kontakt enten her eller via facebooksiden min.
Syskrinet kostet 50 kroner og er i grunn litt slitent enda, men med min hjelpende hånd håper jeg at det skal bli så godt som nytt igjen.
Mesteparten er orginalt ved det, men noen av skruene er byttet ut med nye.
For å få det finest mulig har jeg tenkt å bytte ut noen av de orginale skruene som er inni syskrinet med de nye for å få det orginalt utvendig.
I går stilte jeg spørsmålet Er det “lov” å male antikke møbler?? og synes det er kjempegøy at så mange av dere fortalte hva slags tanker og meninger dere har rundt dette.
Tusen takk for at dere tok dere tid til å kommentere ♥
Jeg begynte først å svare noen, men kom frem til at det ble feil, for dere var jo så åpne og ærlige om hva dere mente og da føltes det feil å “svare” på kommentarene. Så i stedet vi jeg heller fortelle her hvilke tanker jeg har om det pusse opp gamle møbler.
Jeg mener at det i utgangspunktet er helt opp til hver enkelt hva man vil gjøre. Jeg kjenner flere som river seg i håret over at foreldrene har rosemalt de gamle antikvitetene de har i hjemmet sitt, men jeg mener at hvis det er sånn de vil ha det, så må de selvfølgelig få lov til det.
For meg blir det helt feil å skulle “spare” på møblene sånn at neste generasjon, eller generasjonen deretter skal kunne nyte de gamle skattene.
Det fine med mesteparten av de gamle møblene er jo nettopp det at de tåler en real trøkk og de tåler å males og beises og pusses og slipes og hvem vet det er jo ikke sikkert at noen, noen gang kommer til å like møblene i akkurat DEN orginale fargen.
Tenk om de som laget møblene klinte de inn med de styggeste fargene de visste om, og nå sitter de “der oppe” og gapskratter av oss, netopp fordi vi sitter her med de “stygge” møblene og tror at det bare er penger og at de er orginale som gir møblene en verdi.
For meg er det viktig at det passer inn hos meg, hvis ikke vil jeg faktisk ikke ha det.
Ett møbel kan bli helt perfekt hos meg hvis jeg pusser det opp, mens det samme møbelet i en annens øyne da blir ødelagt og verdiløst. Det må jeg respektere.
Jeg må også si at jeg selvfølgelig ser an hver enkelt ting. Er det møbler som har gått i arv i generasjoner og det er masse følelser knyttet til dem. kan det vel hende at jeg ville gjort alt som sto i min makt for å bevare det orginale så godt det lar seg gjøre.
Men først og fremst er jeg veldig glad i gamle møbler nettopp fordi de er så solide og at de er laget for å brukes. Ingen og igjen ♥
Dette var altså mine tanker…
Når det gjelder dette gamle syskrinet vet jeg faktisk ikke helt hva jeg skal gjøre med det enda.
Jeg kan lett se for meg at det hadde blitt kult med knallfarger, som f.eks oransje i bunn med hvite detaljer, men tror nok kanskje at jeg går for den samme beisen som jeg brukte på mexicoskapet.
Det blir en måte å sette mitt preg på tingene. Få de til å passe her hos meg eller til å få den stilen jeg ønsker.
Men jeg vet også at mange er veldig opptatt av av det skal være orginalt og “urørt”
Er det sånn at man ødelegger møblene og blir uglesett hvis man maler disse orginale antikvitetene?
Dette er ett møbel som ikke passet inn her lenger, men i stedet for å dra frem malekosten solgte jeg det.
Det som viste seg i ettertid var at det har blitt lutet, for i utgangspunktet var det brunbeiset.
Er det sånn at det er helt greit å lute, men veldig ugreit å male?
Den ene grunnen til at jeg stiller spørsmålet er at jeg for en stund siden fikk tak i ett gammelt syskrin. Det er ca 100 år gammelt og da jeg kjøpte det sa jeg tilfeldigvis at jeg er så glad i å pusse opp gamle møbler.
Damen ved siden av meg måpet nesten og spurte om jeg var sikker på at jeg ikke ville bevare den orginale…
Så nå føler jeg meg nesten kriminell som i det hele tatt tenkte tanken…
Hva tenker du?
Er det greit å male gamle møbler, eller skal de få være som de er?
Samme hva så har jeg ihvertfall ikke tenk å gjøre noe i kveld, hihi
I dag måtte den lille kroppen til Ylva gi tapt mot kreften.
Tusen takk til Ylva`s foreldre Cecilie Dybing og Magne Helander som har delt sin historiemed oss. Det har vært en varm, rørende, hjerteskjærende og utrolig reise som virkelig har satt sine spor.
Tusen, tusen takk til pappa Magne for din utrolige formidlingsevne. For med daglige oppdateringer på facebook med bilder, tanker, vakre ord og påminnelser om hva som er viktig og som virkelig betyr noe i hverdagen har du midt i din egen sorg også klart og gi så utrolig mye til andre.
Tårene renner og ord blir fattige…. mine tanker går til dere nærmeste ♥
I kveld skal jeg tenne lys for dere og se etter den sterkeste og klareste stjernen på himmelen ♥
Det var ihvertfall et veldig solid bord som tåler en trøkk, så her kan man danse på bordet uten at det faller sammen.
På disse bildene synes også det gamle gulvet. Ripete og stygt…men det nye gulvet derimot er jeg superfornøyd med og har aldri jeg sett maken hos noen andre.
Neida, det er ingen hemmelighet, for raspresk er faktisk en rett som ble mye laget i Trysil før i tiden.
Det kan minne om pannekaker, men forskjellen er at man tilsetter revet potet.
Masse revet potet…
I de gode gamle oppskriftsbøkene fra Trysil står det blandt annet at man til fire personer skal rive 10 poteter og ha i mye mindre veske enn det jeg hadde i dag, men nå er jo ikke vi hverken tømmerhoggere, gårdbrukere, eller tømmerfløtere, så da lagde jeg min egen litt lettere variant i dag.
I røren hadde jeg 2 egg, 2 revne poteter, ca 5 dl melk, litt salt og hvetemel sånn at det ble en fyldig røre.
Stekt i pannen med smør og servert med ett sukkerdryss.
Naboen, ja hun spiste opp raspresken sin hun og sa til og med at hun syntes det var godt.
Men for lykkeliten var ikke dette noen slager, ihvertfall ikke i dag. Han har aldri smakt strøsukker før og syntes ikke det var det store heller, så for han ble raspresken byttet ut med en vaffel.
