I morgen blir verdens fineste STORE lille lykkeliten to år.
Tenk at jeg allerede har fått tilbringe to år sammen med den lille tassen.
Det hadde gått 14 dager over termindato og fødselen ble derfor satt i gang.
Jeg ankom sykehuset tidlig på morgenen og trodde at dette sikkert skulle gå både fort og greit.
Det hadde jo gjort det to ganger tidligere, ja for jeg har nemlig to barn til som også er verdens fineste ♥
Fødselen ble satt i gang men ingen ting skjedde, før jeg langt på natt kjente at vannet gikk.
Deretter gikk alt etter boken helt til pressriene begynte å melde seg, for da forsvant nemlig pulsen til mitt ufødte barn.
En overlege ble tilkaldt og de tok prøver i hodet på barnet… alt var bra.
Men….pulsen forsvant, gang på gang,
De diskuterte seg i mellom om de skulle ta keisersnitt.
Det ble mye frem og tilbake og jeg la merke til at jordmoren tvinnet nervøst på hestehalen sin.
Til slutt var det jeg selv som sa ” VÆR SÅ SNILL, GJØR DET DERE MÅ; MEN GJØR DET NÅ!!!
Da ble det fart i sakene og jeg ble trillet ut i gangen og inn heisen.
Ut av heisen, bortover koridorene og inn i ett rom fyllt av folk i hvite og grønne klær.
Jeg var livredd og grep tak i den første og beste hånden jeg kunne nå…
Det siste jeg husker var ordene, NARKOSE, FORT!!!!
Da jeg våknet fra narkosen var de i gang med blodoverføring, men jeg fikk alt for lite, for selv der prøver de seg med innsparinger.
Så det første døgnet, før jeg fikk blodoverføring nr to husker jeg svert lite av.
I etterkant kunne hun som tok keisersnittet fortelle at hun aldri før hadde forløst ett barn så fort.
Hun brukte ett minutt fra hun satte kniven i magen min til barnet var ute.
Men på det minuttet hadde hun klart å skjære over hovedpulsåren i magen min, så jeg fikk enorme blødninger.
Den lille babyen min hadde navlestrengen surret rundt halsen og armen og hadde vistnok ikke klart å komme levende ut på normal måte.
Under fødselen/keisersnittet hadde han fått en infeksjon og måtte rett inn på intensivavdelingen.
Jeg fikk også infeksjon i såret mitt, sånn at de etter noen dager måtte åpne det for å få ut blod og verk som hadde samlet seg.
Da de åpnet såret og presset for å få ut det som hadde samlet seg, sto spruten helt opp til taklisten og ned til gulvet på romet hvor jeg lå og overlegen som tok seg av meg måtte slenge seg til siden for ikke å bli truffet.
Rommet så ut som det ofte gjør i såkalte splattesfilmer (filmer som inneholder masse gørr og blod)
I to mnd etter fødselen måtte jeg ha hjemmesykepleiere som kom og renset og stelte såret mitt, men nå er det bare arret som vitner til dramatikken.
Ja sånn kom lykkeliten til verden.
En dramatisk reise som endte utolig bra ♥
Takket være at vi bor i ett land hvor det finnes god hjelp og få,
kunne vi etter en heftig uke på intensivavdelingen forlate sykehuset og ta fatt på hverdagen.
Så tusen, tusen takk til alle gode hjelpere ved Elverum sykehus som hjalp meg å gi lykkeliten livet og som tok så godt vare på oss begge to♥
Men alt dette er det altså snart to år siden og i dag har jeg vært så heldig å få forberede til lykkelitens toårsdag.
Min traktorelskende lille lykkeliten♥ Kakeformen er ihverfall i boks 🙂
Engla
