remember, it’s better to light one candle than to curse the darkness

Disse ordene var det Aron som skrev i en kommetar til dette innlegget og i dag synes jeg at det passet ekstra godt.

Tidligere i dag viste jeg hvordan jeg lagde disse lyktene i  inlegget DIY – med høstens fargesprakende blader,

men det er først nå, når mørket senker seg de virkelig kommer til sin rett.

eller som vi sier på godt norsk,

Husk, det er bedre å tenne ett lys enn å forbanne mørket 🙂

Med ønske om en fortsatt fin kveld til deg fra Engla

#DIY

#interiør

Vi finner ikke lykken…

Med ønske om en herlig ny uke til deg fra Engla ♥ 

Thomas – typen du elsker å hate…

EN HISTORIE VERDT Å LESE:

 

Thomas er den typen du elsker å hate. Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.

Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han: “Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger”.

Han er en naturlig inspirator.

Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den   ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.

Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og spurte ham: “Hvordan gjør du det?”

Thomas svarte:”Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.

Du kan velge å være i godt humør, eller du kan velge å være i dårlig humør.

Jeg velger å være i godt humør.

Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer, eller ta lærdom fra det. Jeg velger å ta lærdom fra det.

Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.

Jeg velger de positive sidene i livet.

“Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt,” protesterte jeg.

“Det er det,” sa Thomas,”Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver situasjon et valg. Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.

Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.

Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv.

Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt.Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.

Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i forhold til livet, istedenfor bare å reagere på det.

Mange år senere, hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke, med et fall på 20 meter fra en radiomast.Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen.

Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken.Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:

Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?”

Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i hodet på ham under ulykken.

“Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter,”svarteThomas. “Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg. Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve.”

“Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?” spurte jeg.

Thomas fortsatte; “Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres sto det skrevet: “Han er dødsens”. Jeg visste at jeg måtte gjøre noe.”

“Hva gjorde du da?” spurte jeg.

“Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til meg”,sa Thomas.

“Hun spurte om jeg var allergisk for noe. “Ja,” svarte jeg. Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.

Jeg trakk pusten og ropte: “Tyngdekraften”.

Gjennom latteren deres sa jeg til dem: “Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død.

Thomas overlevde takket være legenes dyktighet, men også på grunn av sin fantastiske holdning.

Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, tross alt, ALT.

Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for seg selv.

Egentlig er dagen i dag den morgendagen du bekymret deg for i går.

100-krone seddelen

En velkjent taler startet en av sine seminarer med å holde opp en 100-krone seddel mens han spurte: “Hvem vi ha denne seddelen?”

Flere rakk opp hånden, og han fortsatte: “Jeg vil gi denne seddelen til en, men først vil jeg gjøre noe med den.” Han krøllet seddelen sammen til en kule. Så spurte han: “Er det fremdeles noen som vil ha den?” Flere rakk opp hånden igjen.

Så tok han seddelen, la den på gulvet og tråkket den ned i det skitne gulvet. Seddelen var nå både skrukkete og skitten. “Er det fremdeles noen som vil ha den” spurte han, og flere hender gikk i været.

“Mine gode venner, i dag har dere lært en verdifull lekse. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er fordi dere vet at verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete.”

Mange ganger i våre liv blir vi “krøllet sammen” eller tråkket ned i skitten, på grunn av avgjørelser som blir tatt og omstendigheter som dukker opp. Vi føler oss kanskje verdiløse.

Uansett hva som hender vil du aldri miste din verdi. Du er verdifull og spesiell, glem aldri det…….

Ønsker deg deg en riktig god natt!

Engla 

 

Minner også om → gavedryss…←  med trekning 1 september

Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her→ Englas kreative verden ← 


Noe å tenke over – husk å sette fra deg glasset

En psykolog gikk rundt på scenen mens han fortalte publikum i salen om stressmestring.
Da han løftet et glass med vann forventet alle det vanlige “halvtomt eller halvfullt”-spørsmålet. I stedet, og med et smil på leppene spurte psykologen: “Hvor tungt er dette glasset med vann?”

Svarene lød på mellom 200 og 500 gram.

Psykologen svarte “Den absolutte vekt er likegyldig. Det kommer an på hvor lenge jeg holder det. Hvis jeg holder det i ett minutt, er det ikke noe problem. Hvis jeg holder det i en time, vil jeg få vondt i armen. Hvis jeg holder det en hel dag, vil armen bli følelsesløs og lammet. Uansett hvor lenge jeg holder glasset, vil ikke vekten endres, men jo lengre jeg holder det, jo tyngre vil det føles.”
Han fortsatte: “Vårt stress og våre bekymringer er som glasset. Tenk på tingene i kort tid, og de vil ikke bety noe. Tenk på dem litt lengre, og de vil begynne å gjøre vondt. Og hvis du tenker på dem hele dagen, vil du føle deg lammet – og ute av stand til å forandre noe som helst.”

Det er viktig å gi slipp på ditt stress. Så tidlig som mulig om ettermiddagen – gi slipp på alle dine problemer. Bruk ikke hele kvelden og videre inn i natten på dem.

Husk å sette fra deg glasset!

-ukjent-


Let go of  what no longer serves you…

Med ønske om en herlig fredag til deg fra Engla♥

Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her→ Englas kreative verden ← 

Til ettertanke – Er du som gulroten, egget eller kaffebønnene?

En ung kvinne kom til sin mor og fortalte henne hvor vanskelig alt i livet var blitt for henne.

Hun visste ikke hvordan hun skulle klare å holde ut lenger og ville bare gi opp. Hun var sliten av å streve og stresse med trivielle ting. Det virket som at så snart et problem var løst, så oppsto det bare et nytt.

Moren tok datteren med seg inn på kjøkkenet. Hun fylte tre gryter med vann og plasserte hver av dem på komfyren på høy temperatur. Snart begynte det å koke i grytene.

I den første gryten la hun gulrøtter, i den andre la hun egg og i den siste la hun kaffebønner. Hun lot dem koke; uten å si et ord.

Etter ca. tyve minutter slo hun av komfyren. Hun fisket gulrøttene ut av gryta og la dem i en bolle. Hun tok ut eggene av gryta og la dem i en bolle. Så tok hun kaffen ut av gryta og tømte i en kopp. Så snudde hun seg til datteren og sa: «Fortell meg hva du ser».

«Gulrøtter, egg og kaffe», svarte datteren.

Moren tok datteren nærmere og ba henne kjenne på gulrøttene. Det gjorde hun, og merket at de var blitt myke. Moren ba datteren om å ta opp eggene og dele dem. Etter å ha tatt av skallet så hun det hardtkokte egget.

Til slutt ba moren datteren om å smake på kaffen. Datteren smilte mens hun kjente smaken av fyldig aroma. Hun spurte moren: «Hva mener du med dette»?

Moren forklarte at hver av de tre objektene hadde vært gjennom den samme behandlingen: Kokende vann.

Men de hadde reagert forskjellig!

Gulroten ser ut til å være sterk, hard og uforandret. Men etter å ha gått gjennom behandlingen med kokende vann, ble den myk, svak og kunne bøyes.

Egget hadde vært veldig sårbart. Det tynne ytre skallet beskyttet det flytende innholdet, men etter å ha vært utsatt for det kokende vannet, ble innsiden hard.

Kaffebønnene derimot var unike. Etter å ha vært i det kokende vannet, hadde de forandret vannet!

Hvem av dem er du»? spurte hun datteren sin. «Når utfordringer melder seg i livet ditt, hvordan tar du imot de»? Er du som en gulrot, et egg eller en kaffebønne»?

Tenk på dette: Hvilken er jeg?

Er jeg gulroten, som virker sterk, men i møte med livets smerte og problemer og utfordringer mister styrken min?

Er jeg egget som starter med et bløtt hjerte, men endres med motgang og påvirkning? Har jeg hatt en flytende kjerne men etter død, skilsmisse, en finansiell krise eller en annen utfordring blitt hard og ufølsom? Ser utsiden lik ut, mens jeg på innsiden har blitt bitter og tøff, med en flat personlighet og et hardt hjerte?

Eller er jeg som kaffebønnen? Bønnen forandrer faktisk det kokende vannet, selve omgivelsene som lager smerten. Når vannet blir varmt, så frigjøres en del av meg og farger tilværelsen.

Hvis du er som bønnen, så vil du når ting er som verst, bli bedre og endre forholdene rundt deg. Når du er i din svarteste time og utfordringene er som verst, klarer du å løfte deg selv til et høyere nivå? 
Hvordan takler du motgangen? 
Er du en gulrot, et egg eller en kaffebønne?

Måtte du ha nok GLEDE til å skape deg skjønnhet, nok UTFORDRINGER til å gjøre deg sterk, nok SORG for å gjøre deg empatisk og nok HÅP til å gjøre deg lykkelig!

 

-ukjent-

Mye å være takknemlig over

Tenk om du sto opp i morgen med bare de tingene du takket for i dag…

Har du tenkt på det noen gang?

Har du noen tanker rundt det å være takknemlig?

Selv har jeg uendelig mye å være takknemlig over,

blant annet alle de nydelige mennenskene jeg omgir meg med, mine tre fantastastiske barn, familien og vennene mine ♥

Hjemmet mitt, nabolaget mitt, alle de materielle tingene som gjør hverdagen lettere, at jeg er frisk og rask og ikke minst den fantastiske sommeren jeg har hatt ♥


Ja på mange måter er jeg takknemlig for de vonde opplevelsene jeg har hatt i livet, for de har også bidratt til at jeg har kommet hit hvor jeg er i dag ♥

Sist men ikke minst er jeg veldig takknemlig for alle som er innom bloggen min og legger igjen hyggelige kommentarer

Jeg setter så utrolig pris på dem alle ♥

I morgen har jeg tenkt å ha en liten give away hvor jeg vil gi bort noen takknemlighetssteiner som jeg har skrevet litt om her→Takknemlighet 

Med ønske om en herlig lørdagskveld til deg fra Engla♥

Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her→ Englas kreative verden ← 

 

De vakreste tingene i livet

Hvis du er mest opptatt av å tjene penger,

vil du bli husket for din formue.

Hvis du trakter etter ære,

bli du husket for din status.

Men hvis du lever for å glede andre vil du bli husket

og lever videre i hjertene til dem som du ga håp og kjærlighet til.

Husk – de vakreste tingene i livet, kan man ikke ta eller se på,

det er noe man bare føler i hjertet sitt ♥


Med ønske om en fortsatt fin dag til deg fra Engla

(bildene er hentet fra google)


Til ettertanke

En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på et ark – de skulle sette av litt plass mellom hvert navn. 

Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. 

Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave. 

Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det sto hva de andre elever hadde sagt om personen. 

På mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste. 

Etter kort tid smilte alle elevene. “Virkelig” hørte hun bli hvisket. “Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen” og “Jeg visste ikke at de andre liker meg så mye”, var

de fleste kommentarer. 

Ingen nevnte senere disse listene. 

Hun visste ikke, om de viste frem eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe. 

Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket. 

Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre. 

 

Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen. 

Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. 

Han så fin og voksen ut også. Kirken var fyllt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten. 

Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten. 

Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. “Var du Marks matematikklærer?” 

Hun nikket “ja.” 

Så sa han: “Mark snakket mye om deg” 

 

Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst.  

Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer. 

“Vi vil gjerne vise deg noe” sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. 

“De fant dette på Mark, da han ble drept. 

Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette”. 

Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen. 

Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark. 

“Tusen takk fordi du gjorde dette” sa Marks mor. “Som du kan se, satte Mark det meget høyt.” 

 

Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, “jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.” 

Chucks hustru tilføyde, “Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i våres bryllupsalbum.” 

“Jeg har også mitt, det er i min dagbok” sa Marilyn. 

Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt. 

“Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres 

liste.” 

 

Da satte læreren seg endelig ned og gråt. 

Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen. 

 

Mange mennesker oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer.

Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent. 

 

 

Husk, du høster, hva du sår.

Husk at du betyr noe for noen! 

 

 

Håper kvelden din blir god, deilig og spesiell..♥

 

Klem fra Engla♥