I dag har jeg tatt frem igjen vinballongen og lampeskjermen min. Disse fant jeg på en bruktbutikk for en stund siden. Da jeg fant dem var de både møkkete og stygge, men etter en grundig vask ble de skinnende rene og klare for mitt formål.
Nemlig lampe og lyslykt.
Det eneste jeg har gjort med vinballongen er å putte en lyslenke oppi den.
“DETTE ER VANSKELIG !! Med tungt hjerte jeg skriver det . VEIEN ER SÅ ALT FOR LANG Å GÅ… (…skrevet for lenge siden, men turte ikke engang poste det da…..)
Det bør ikke være vanskelig. Egentlig bør jeg, som har vært såå syk og vært så langt nede vite hva jeg skal glede meg over. Det vet jeg og ! Tro meg, jeg gleder meg over alt jeg har i livet. Bare her et lite inblikk….. Et hjertesukk ! Det som er leit er de stundene (det er en del av de desverre..) hvor jeg må si nei, jeg er eller blir nok for syk,til å være med på alt det jeg virkelig kan og vil. Si nei til det jeg virkelig drømmer om. Si nei til å delta, eller vise meg som den jeg er. Si nei til å prioritere noe som for andre er en selvfølge å gjøre. Ikke minst, si nei til noe som ville vært enkelt for meg i det øyeblikket jeg skal gjøre det, men med fare for å kolapse, i etterkant må jeg si nei, …. (Dette er reelt, ikke bare tanker om frykt for å misslykkes… som alle har innimellom) Jeg vet det for jeg har vært der så mange ganger. Si nei til sang, musikk, og underholdning og annet selvfølgelig… Det gjør vondt. Det er så veldig viktig å gjøre det man KAN…viktig å gjøre det som faller seg naturlig og enklest. Selvfølgelig er det mye annet jeg kan, men dette er det jeg kan best OG LIKER BEST .
DU SKAL HA GODT MOT OG IKKE HA ET SNEV AV HVERDAGSDEPRESJONER OM DU SKAL GI OPP Å GJØRE ALT DET DU LIKER Å GJØRE. SÅ SKAL DU SETTE PRIS PÅ DET I TILLEGG !
Jeg husker godt de sykeste dagene da jeg ikke klarte “reise meg” igjen… en av konsertene jeg skulle delta på de nærmeste dagene. Jeg kom ikke på den. Jeg måtte avlyse. Jeg var knapt nok i stand til å lese det som stod i avisen i etterkant. For jeg var så syk. Enda innbilte jeg meg at jeg kom meg etter noen dager… Og kanskje kunne klart å delta…hehehe… -“Bare jeg klarte å stå oppreist kunne jeg jo klare delta” …..eh… Det føles helt for jævelig. “Der skulle jeg vært!! ” Her lå jeg heller med bind for øynene ørepropper, frøs, og ristet, å prøvde holde motet oppe “Sus`n , du blir frisk om noen dager..” Tenkte jeg. Jeg klarte knaptnok holde avisen, ei heller å lese. Jeg husker jeg fikk aviser som folk tok med hvor ME-ofrene var i avisene. (som om jeg ville se de…) NOT ! Jeg ville kaste opp bare noen nevnte ordet OFRENE. Jeg driter i ofrene… hadde ikke planer (som ingen andre av de ofrene heller..) om å ligge her… og jeg husker jeg stadig tenkte: Gi meg noen uker , så er jeg på plasss. sukk!! Ukene mine ble til måneder og måneder til år…mange år…
Jeg får mange tilbud. Tilbud som sikkert mange andre bare kunne drømt om å få. Tilbud med muligheter som jeg har latt “gå” og sagt nei til. Tilbud som ligger litt på vent… ………På vent så alfor lenge…. Eller som jeg ALDRI kan ta, eller få igjen… føles foresten helt for jævlig…(til tider) Tidligere når jeg var frisk kunne jeg spørre meg selv: “Sus´n , hva har du å tape på å ta sjansen?” og jeg ville svart, “Ikke noe” .Then Go for it ! Jeg hadde ikke noe å tape på å ta sjansene før i tida. Tar jeg en sjanse nå , og sier ja, kan jeg risikere å tape hele meg… Hele livet mitt… ikke alt hva jeg har i livet kanskje , men HELSA mi…. og det er ikke så rent lite ! Du skal være takknemlig for helsa. Sette pris på at du klarer å leve livet ditt så normalt som mulig. Jeg tenker ikke på å være fri for de hverdagslige problemene eller nedturene, kjærlighetssorger, hverdagskriser, normale helseplager , stadige bekymringer og annen “gruff” vi faktisk trenger i livet… ja, for vi trenger noe. ikke minst for å sette pris på det som er godt . ( dette er jo der og da ille nok, og jeg bagatelliserer ikke…) Er bare ikke det “vanlige” jeg tenker på nå.
Det finnes mange mennesker som lever med så store begrensninger i livet sitt, HELE LIVET. Som trenger hjelp hver dag til enkle ting. Jeg har fått hjelp ! Det har vært viktig Det viktigste antageligvis. (…) De finnes de som ikke kan velge i livet sitt. Jeg har det IKKE verst. Jeg tar meg i det hver gang jeg tilsynelatende synes ting er litt “dritt” … Dette er bare forklaring på hvordan det er når det føles verst for MEG. I fall du skule tro at jeg alltid har det greit, fordi at alt “ser bra ut” Det er mye jeg ikke skriver her…
Enkelte sykdommer får man akutt, kanskje får man en operasjon, men synes det er tragiskt å vente et halvt år på en operasjon eller behandling… ikke minst – hva skal du ta deg til “på venterommet ditt” hvis du egentlig er av den litt arbeidsomme typen, som liker å være i aktivitet eller elsker jobben din. Det er nemlig jeg. Eller hva skulle du funnet på om du fikk din operasjon først om et halvt liv…? Da hjelper det i det minste å være kreativ og alltid klarer å finne deg noen aktiviteter du kan glede deg over… så kanskje derfor jeg bare blir mere og mere kreativ… DA er det jo okey å vite at det blir bra når det er over. Når du har fått din operasjon og alt gudskjelov kan bli normalt igjen. Noen får jo “sammenbrudd” bare de brekker en fot for så å bli “fengslet” for en periode…. Jeg for min del føler meg til tider fengslet, men jeg er sikker på at jeg vil bli helt frisk en gang, men må jo innrømme at jeg er jo realistisk også. Hvorfor skal det fortsette å gå oppover med nettop meg, når mange andre blir liggende i mørket og ikke har bedringer i det hele tatt. Takk o lov at jeg har kommet litt videre. Selv om veien føles uendelig lang…. så mange år, jeg kunne bidratt med mitt, men jeg ser FREMOVER.
Jeg har vært heldig. Jeg har jo opplevd veldig mye i mitt “unge” liv. Det er bra. Jeg kan tenke tilbake på opplevelser (og fremover forhåpentligvis…på det jeg har planer om) på alt jeg har prøvd. All morro. På alt jeg har turt å si ja til. Jeg kan tenke på det andre skulle ønske de turte prøve ut. Jeg har til og med “haiket” med trailer på ferie og helgeturer… :)) Inn-og utland… Dette og alt annet uvanlig jeg har opplevd lever jeg på mens jeg venter på resten livet… Jeg lar ikke hverdagslige gleder gli forbi uten å huske å glede meg over det. Jeg setter pris på alle artige, kjærlige, gode stunder i livet, og spessielt om jeg kan le meg kvekt ihjel eller bare være til ..så normalt som mulig. Jeg setter pris på livet. Jeg har mange år igjen. Jeg har det for travelt for å sutre lenge… Jeg setter pris på å delta igjen om så bare litt på musikalske arrangement.
Jeg satt da som nå, pris på de idiotiske meldingene og dårlige vitsene som datt inn. Enten som SMS eller MMS på mobilen når jeg var så syk at jeg ikke viste om jeg skulle leve over., selv om mange da faktisk uteble. Det var mere medlidenhet i meldingene… Trøst… Var jo takknemlig for de og, men jeg tror det blir mere dystert når humoren blir lagt vekk… HUMØRET OG HUMOR`N ka ikke ligge på vent…. da forkortes bare livet Gudskjelov ble jeg født med den høye latter`n (som lærer`n ga meg melding for..) som skulle hjelpe meg å le meg ut av “venterommet” og gudskjelov har jeg evnen til å le, når jeg kunne satt meg ned å grått. JEG AKTER Å LE MEG UT AV DETTE OG, men tillater meg å sutre litt når jeg synes jeg kunne blitt frisk i en fei for å ta de sjansene jeg har ønsket meg hele mitt liv. Gjøre det jeg vil og det jeg kan.
Noen ganger går jeg altfor langt og “payback-energi-time`n” blir så alfor lang, men som mine venner sier: “Du kan jo ikke stoppe å leve.” De har rett. Jeg MÅ prioritere å gå litt for langt innimellom, for å føle at jeg kan gjøre det som jeg lever for. Enten det er for barne mine, gubben eller meg selv. Jeg hater å kjøre med “bremsen på” som det virket som min bestemor gjorde støtt bokstavelig talt…heheh… Jeg strør ikke om meg med ordet “hater” , men her sier jeg det alikevel,,, Det faller seg ikke naturlig for meg å kjøre med bremsene på. Dette er noe jeg har lært meg det, men slik det er nå er mitt høyeste ønske å tørre å gasse mere enn jeg bremser. Kunne si JA, JA til livet, si JA til drømmen. JA til å leve normalt og si JA til ihvertfall noen av de mulighetene og tilbudene jeg får.
Ps. Jeg blogger på igjen…må bare Leve litt !
…skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke trykker på “Lagre og publiser”…. “
(her stopper Susann sitt blogginnlegg)
Dette innlegget er i sin helhet lånt fra min gode venninne Susann, ei herlig, sprudlende og hjertevarm dame. Den første gangen jeg traff henne lå hun i rullestolen sin da vi var på sommeravsluttning for barna våre.
Hun var så svak at hun ikke hadde krefter til å sitte oppreist.
Jeg har alltid vært en hjemmekjær person, men Susann hun ga seg ikke, så vi møttes både titt og ofte og til slutt endte vi opp som naboer. Selv om Susann har sykdommen ME, er hun ikke ME, det viste seg fort, for makan til kreativ, sprudlende og kunskapsrik dame skal man lete lenge etter.
Vi har delt timevis med gode samtaler, gråt og latter, meningsutvekslinger og kosestunder med vin og potetgull. Jeg sitter her og ler når jeg tenker på det, for da jeg enda røkte, ble hun med meg på verandaen. Mens jeg tok en røyk satt hun der med blyanten og “røkte” sammen med meg.
Hun har det jeg vil beskrive som en gullstrupe. En nydelig sangstemme som jeg forøvrig venter spent på om duker opp i årets Grand Prix. Hun spiller både piano og gitar, og ingenting er som å høre henne synge og spille mine yndlingssanger.
I tilleg til sang og det å være en god venninne, både maler og hekler hun, lager god og sunn mat og masse masse mer
Jeg hadde nemlig fire magneter liggende som jeg hadde kjøpt på Europris og de er så sterke at jeg kjente det i hele meg da jeg tok de fra hverandre.
Men jeg fikk ihvertfall festet de bak på kalenderen (som er av metall)
og hengt den opp på kjøleskapet.
Lurt synes jeg ♥
Har du mye rart hengende på kjøleskapet ditt?
“Everyday is another chance to make your dream come true” og i dag 12 januar, fikk lykkeliten sin første aketur. Med nysnø og solskinn fra skyfri himmel var det bare og smi mens jernet var varmt. For i morgen er plutselig snøen forsvunnet igjen. Tungt for mamsen og dra, men kjempegøy for lykkeliten å sitte på ♥ Så selv om søen bare så vidt dekket bakken ble det da en liten tur ♥
Da lykkeliten kom til verden, var alle himlens stjerner tent. De blinket “lykke til på ferden”, som til en gammel, god bekjent! Og sommernatten var så stille, men både trær og blomster små, de stod og hvisket om den lille, som i sin lyse vugge lå.
Slik kom da lille Lykkeliten til et av verdens minste land. Og skjønte han va’kke store biten, så var han dog en liten mann! Han hadde mørke, brune øyne og håret var så svart som kull. Han lå og skrek det første døgnet, men han har store smilehull.
Han har så sterke, faste never, og slike silkebløte kinn, og i en silkeseng han lever, der har han også ranglen sin! Det er hans verden nå så lenge, det aller første år han har, og han vil ingen større trenge før han det første skrittet tar!
Til livets ære skjer et under i alle land hver dag som går, ja, i et hvert av de sekund, som men’skehetens klokker slår! Men ingen vet og ingen kjenner den vei ditt lille barn skal gå, og ingen vet hva skjebnen sender av lyse dager og av grå.
Men Lykkeliten kom til verden, og da var alle stjerner tent. Det lovet godt for fremtidsferden, det var et tegn av skjebnen sendt! Og sommernatten var så stille, men både trær og blomster små de stod og hvisket om den lille, som i sin lyse vugge lå.
Endelig har jeg fått tatt noen bilder av ukens oppussingsprosjekt. I går hadde jeg bestemt meg og gjorde i grunn alt jeg kunne for å få tatt bildene. Finværet lar vente på seg, så skikkelig dagslys ble det drårlig av.
Jeg pusset til og med vinduene i håp om litt mere lys inn her.
Det vil si at jeg har stått og malt i dårlig lys. Når jeg til slutt bestemte meg for å snu hele skattholdet mot vinduet for å få tatt bildene, oppdaget jeg at det ikke var så pent malt som jeg hadde trodd.
Så da var det frem med malingsspannet og penselen igjen. Nymalt og ser derfor litt skjoldete ut på bildet her.
Sånn så skattholdet ut da jeg fikk det.
Med tre strøk maling og nye sommerfuglknotter på ble dette en skikkelig makeover.
Fargen heter dempet sort, og som du kan se er det en varm farge med mye brunt i seg.
Inni skattholdet har jeg beiset med fargen drivved.
Jeg har også funnet på noe annet lurt med dette skattholdet. Det får jeg ikke vist dere før jeg er sikker på at malingen er ordentlig herdet, men dette var da en start.
Jeg har tidligere vist dere det flotte gulvet jeg la her før jul i fjor. Det er mange av dere som lurer på hva slags gulv det er, hvor mye det koster og hvor jeg har kjøpt det.
Det er et laminatgulv som ser ut som gamle fruktkasser. Etter min mening et utrolig røft og tøft gulv.
Prisen er 229,- pr kvm og det er 25 års garanti.
LxBxH 850x95x8 mm 1-stavs med V-fuger på 4 sider.
Gulvet finnes i brunt hvit/grå og svart/grå
Selv la jeg dette brune gulvet for over ett år siden og jeg må si jeg er superduper fornøyd med det. For med en liten tass i hus var det også viktig for meg med et gulv som tåler en trøkk. I tilegg var det viktig at det ikke ser møkkete ut igjen med en gang jeg har vasket det.
Jeg prøvde nemlig med helt lyst gulv for noen år siden og da syntes mine lange hårstrå på mils avstand.
Etter at jeg kjøpte, har de også fått dette gulvet som jeg synes var kjempestilig.
Bildene og faktaopplysningene er hentet fra hjemmesiden til Stigs salg & montasje, og har du lyst til å titte mer finner du hjemmesiden *her*
Med ønske om en fin fredagskveld til deg fra Engla
Ps. Godtestoppen går veldig fint, men i dag er det freda`n og da er ostepoppen på bordet, JiiiPPiiiii
. 
Tilbud som ligger litt på vent…
Det er mye jeg ikke skriver her…
