Denne kaken laget jeg også til bursdagen min forrige helg.
Gulerotkake er egentlig en av mine favoritter, men siden mottoet mitt er “dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert”, måtte jeg jo finne på noe nytt.
Resultatet ble altså en saftig og god krydderkake med ostekrem.
Enkel og rask å gjøre ♥
Oppskriften får du her:
2 egg
90 g brunt sukker
120 g lys sirup
90 g ekte smør
2,5 dl melk
250 g hvetemel
1/2 ts garam masala
2 ts malt ingefær
1 ts natron
Ostekrem:
100 g philadelfiaost
200 g melis
1 ss sitronsaft
Pisk egg og sukker til eggedosis
Ha smør og sirup i en kjele og varm opp til det har smeltet.
Tilsett melken og rør blandingen forsiktig inn i eggedosisen.
Bland mel, garam masala, ingefær og natror og sikt det inn.
Rør forsiktig med en slikkepott.
Hell røren i en rund kakeform/liten langpanne.
Stek kaken midt i ovnen på på 175 grader i ca 25 min.
Avkjøles på rist før ostekremen smøres på.
Til slutt rev jeg litt sitronskall og hadde på toppen
Med ønske om en fortsatt fin sommerdag til deg fra Engla ♥
Denne gangen har jeg lyst til å gi bort denne nydelige og unike engelen i bergkrystall og dekalen med teksten “Be an angel, practice random acts of kindness”
(verdi ca kr 300,-)
Etter at jeg begynte å blogge i slutten av januar og har blitt “kjent” med utrolig mange hyggelige mennesker gjennom min egen og andres blogger.
Tusen takk til alle dere som er innom bloggen min og legger igjen hyggelige kommentarer!
Jeg setter så utrolig pris på dem alle!
Hvis du vil være med på denne giveawayen så gjør du slik
En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på et ark – de skulle sette av litt plass mellom hvert navn.
Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn.
Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.
Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det sto hva de andre elever hadde sagt om personen.
På mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste.
Etter kort tid smilte alle elevene. “Virkelig” hørte hun bli hvisket. “Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen” og “Jeg visste ikke at de andre liker meg så mye”, var
de fleste kommentarer.
Ingen nevnte senere disse listene.
Hun visste ikke, om de viste frem eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe.
Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket.
Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre.
Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen.
Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste.
Han så fin og voksen ut også. Kirken var fyllt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten.
Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten.
Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. “Var du Marks matematikklærer?”
Hun nikket “ja.”
Så sa han: “Mark snakket mye om deg”
Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst.
Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer.
“Vi vil gjerne vise deg noe” sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen.
“De fant dette på Mark, da han ble drept.
Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette”.
Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen.
Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.
“Tusen takk fordi du gjorde dette” sa Marks mor. “Som du kan se, satte Mark det meget høyt.”
Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, “jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.”
Chucks hustru tilføyde, “Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i våres bryllupsalbum.”
“Jeg har også mitt, det er i min dagbok” sa Marilyn.
Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt.
“Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres
liste.”
Da satte læreren seg endelig ned og gråt.
Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen.
Mange mennesker oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer.
Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.
Denne oppskriften brukte jeg da jeg laget cookies til bursdagen min.
De blir passe seige og utrolig gode, så selv om jeg laget en stoooor blanding på lørdag er kakeboksene helt tømt allerede.
Oppskriften er som følger:
500 g hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts salt
20 g vaniljesukker
160 g ekte smør
300 g brun farin ( ikke rørsukker )
250 g hvitt sukker
2 egg
2 eggeplommer
400 g melkesjokolade i terninger
Bland hvetemel, bakepulver, salt og vaniljesukker.
Smelt smørret og bland det med sukkeret, eggene og eggeplommene.
Bland mel og smørblandingen og til slutt sjokoladen og kna det raskt sammen.
Rull deigen til en tykk pølse og skjær ca 1,5 cm tykke skiver som du klemmer godt ut på bakeplata.
Jeg bruker bakepapir, men du kan også bare smøre plata godt.
Stekes midt i ovnen på 170 grader i ca 10 min.
La de avkjøles litt på plata før du legger de over på rist, for hvis man begynner å flytte på de mens de enda er varme har de lett for å dette fra hverandre.
Så er det bare å nyte ♥
Dette var ihvertfall en av favorittene her i helgen 🙂
Men det jeg ikke visste var at hun ikke bare hadde heklet den lilla jeg ønsket meg.
Neida, hun hadde ikke tid til å vente på garnet som ble sendt til henne, så hun for på butikken og kjøpte garn og heklet like godt en lys hatt også hun ♥
Snille mamman min ♥
Hun hadde også laget mye annet fint til meg som jeg skal vise dere bare jeg har fått tatt bilder.