Med drømmene på vent....

"DETTE ER VANSKELIG !! Med tungt hjerte jeg skriver det .
VEIEN ER SÅ ALT FOR LANG Å GÅ... 
(...skrevet for lenge siden, men turte ikke engang poste det da.....) 

Det bør ikke være vanskelig. Egentlig bør jeg, som har vært såå syk
og vært så langt nede vite hva jeg skal glede meg over. Det vet jeg og ! 
Tro meg, jeg gleder meg over alt jeg har i livet. Bare her et lite inblikk..... Et hjertesukk !
Det som er leit er de stundene (det er en del av de  desverre..)
hvor jeg må si nei, jeg er eller blir nok for syk,til å være med  på alt det jeg virkelig kan og vil. 
Si nei til det jeg virkelig drømmer om. Si nei til å delta, eller vise meg som den jeg er. 
Si nei til å prioritere noe som for andre er en selvfølge å gjøre. Ikke minst, si nei til noe
som ville vært enkelt for meg i det øyeblikket jeg skal gjøre det, men med fare for
å kolapse, i etterkant  må jeg si nei, .... (Dette er reelt,  ikke bare tanker om frykt for å 
misslykkes...  som alle har innimellom) Jeg vet det for jeg har vært der så mange ganger. 
Si nei til sang, musikk, og underholdning og annet selvfølgelig... Det gjør vondt.
Det er så veldig viktig å gjøre det man KAN...viktig å gjøre det som faller seg naturlig og 
enklest. Selvfølgelig er det mye annet jeg kan, men dette er det jeg kan best OG LIKER BEST :) . 

DU SKAL HA GODT MOT OG IKKE HA ET SNEV AV HVERDAGSDEPRESJONER OM DU SKAL 
GI OPP Å GJØRE ALT DET DU LIKER Å GJØRE.  SÅ SKAL DU SETTE PRIS PÅ DET  I TILLEGG !

Jeg husker godt de sykeste dagene da jeg ikke  klarte "reise meg" igjen... en av konsertene jeg 
skulle delta på de nærmeste dagene. Jeg kom ikke på den. Jeg måtte avlyse. 
Jeg var knapt nok i stand til å lese det som stod i avisen i etterkant. For jeg var så syk. Enda innbilte jeg
meg at jeg  kom meg etter noen dager... Og kanskje kunne klart å delta...hehehe... -"Bare jeg klarte
å stå oppreist kunne jeg jo klare delta" .....eh...
Det føles helt for jævelig. "Der skulle jeg vært!! " Her lå jeg heller med bind for øynene
ørepropper, frøs, og ristet, å prøvde holde motet oppe "Sus`n , du blir frisk om noen dager.." Tenkte jeg.
Jeg klarte knaptnok  holde avisen, ei heller å lese.   Jeg husker jeg fikk aviser som folk tok med
hvor ME-ofrene var i avisene. (som om jeg ville se de...) NOT !
Jeg ville kaste opp bare noen nevnte  ordet OFRENE. Jeg driter i ofrene... 
hadde ikke planer  (som ingen andre av de ofrene heller..) om å ligge her... og jeg husker jeg stadig tenkte:
Gi meg noen uker , så er jeg på plasss.   sukk!!  Ukene mine ble til måneder og måneder til år...mange år...


Jeg får mange tilbud. Tilbud  som sikkert mange andre bare kunne drømt om å få. Tilbud med
muligheter som jeg har latt "gå" og sagt nei til. :(  Tilbud som ligger  litt på vent...
.........På vent så alfor lenge.... Eller som jeg ALDRI kan ta, eller få igjen...
føles foresten helt  for jævlig...(til tider)
Tidligere  når jeg var frisk kunne jeg spørre meg selv: "Sus´n , hva har du å tape på å ta sjansen?"
og jeg ville svart, "Ikke noe" .Then Go for it !  Jeg hadde ikke noe å tape på å ta sjansene før 
i tida. Tar jeg en sjanse nå , og sier ja, kan jeg risikere å tape hele meg...  Hele 
livet mitt... ikke alt hva jeg har i livet kanskje , men HELSA mi.... og det er ikke
så rent lite !  Du skal være takknemlig for helsa. Sette pris på at du klarer å 
leve livet ditt så normalt som mulig. Jeg tenker ikke på å være fri for de hverdagslige 
problemene eller nedturene, kjærlighetssorger, hverdagskriser, normale 
helseplager , stadige bekymringer og annen "gruff" vi faktisk trenger i livet... ja, for vi 
trenger noe. ikke minst for å sette pris på det som er godt . ( dette er jo der og da 
ille nok, og jeg bagatelliserer ikke...) Er bare ikke det "vanlige" jeg tenker på nå.

Det finnes mange mennesker som lever med så store begrensninger i livet sitt, HELE LIVET.
Som trenger hjelp hver dag til enkle ting. Jeg har fått hjelp ! Det har vært viktig :) 
Det viktigste antageligvis. (...) 
De finnes de som ikke kan velge i livet sitt. Jeg har det IKKE verst. Jeg tar meg i det hver 
gang jeg tilsynelatende synes  ting er litt "dritt" ...   Dette er bare forklaring på hvordan det 
er   når det  føles verst for MEG.  I fall du skule tro at jeg alltid har det greit, fordi
at alt "ser bra ut"  ;) Det er mye jeg ikke skriver her...

Enkelte sykdommer får man akutt, kanskje får man  en operasjon, men 
synes det er tragiskt å vente et halvt år på en operasjon eller  behandling...
ikke minst - hva skal du ta deg til  "på venterommet ditt" hvis du egentlig er av den litt 
arbeidsomme typen, som liker å være i aktivitet eller elsker jobben din. Det er 
nemlig jeg.  Eller hva skulle du funnet på om du fikk din operasjon først om et halvt liv...?
Da hjelper det i det minste å være kreativ og alltid klarer å finne deg 
noen aktiviteter du kan glede deg over... så kanskje derfor jeg bare blir mere og mere
kreativ... ;) 
DA er det jo okey å vite at det blir bra når det er over. Når du har fått din operasjon og alt
gudskjelov kan bli normalt igjen. Noen får jo "sammenbrudd" bare de brekker en fot  for så 
å bli "fengslet" for en periode....  Jeg for min del føler meg til tider fengslet, men jeg  er 
sikker på at jeg vil bli helt frisk en gang, men må jo innrømme at jeg er jo realistisk også. 
Hvorfor skal  det fortsette å gå oppover med nettop meg, når mange andre blir liggende i
mørket og ikke har bedringer  i det hele tatt. Takk o lov at jeg har kommet litt videre. Selv om 
veien føles uendelig lang.... så mange år, jeg kunne bidratt med mitt, men jeg ser FREMOVER.

Jeg har vært heldig. Jeg har jo opplevd veldig mye i mitt "unge" liv. 
Det er bra. Jeg kan tenke tilbake på opplevelser (og 
fremover forhåpentligvis...på det jeg har planer om)  på alt jeg har prøvd. All morro.
På alt jeg har turt å si ja til. Jeg kan tenke på det andre skulle ønske de turte prøve ut.
Jeg har til og med "haiket" med trailer på ferie og helgeturer... :)) Inn-og utland... Dette 
og  alt annet uvanlig jeg har opplevd lever jeg på mens jeg venter på resten livet...
Jeg lar ikke hverdagslige gleder gli forbi uten å huske å glede meg over det. 
Jeg setter pris på alle artige, kjærlige, gode stunder i livet, og spessielt  om jeg 
kan le meg kvekt ihjel eller bare være til ..så normalt som mulig. Jeg setter pris på livet. 
Jeg har mange år igjen. Jeg har det for travelt for å sutre lenge... :) 
Jeg setter pris på å delta igjen om så bare litt på musikalske 
arrangement. :) 

   


Jeg satt da som nå,  pris på de idiotiske meldingene 
og dårlige vitsene som datt inn. Enten 
som SMS eller MMS på mobilen når jeg var så syk at jeg ikke viste om jeg skulle leve over.,
selv om mange da faktisk  uteble. Det var mere medlidenhet i meldingene... Trøst...
Var jo takknemlig for de og, men jeg tror det blir mere dystert når humoren blir lagt vekk...
HUMØRET OG HUMOR`N ka ikke ligge på vent.... da forkortes bare livet ;)
Gudskjelov ble jeg født med den høye latter`n (som lærer`n ga meg melding for..)
som skulle hjelpe meg å le meg ut av "venterommet" og gudskjelov har jeg 
evnen til å le, når jeg kunne satt meg ned å grått.  
JEG AKTER Å LE MEG UT AV DETTE OG, men tillater meg å sutre litt når jeg synes
jeg kunne blitt frisk i en fei for å ta de sjansene jeg har ønsket meg hele mitt liv.
Gjøre det jeg vil og det jeg kan.  

Noen ganger går jeg altfor langt og "payback-energi-time`n" blir så alfor lang, men 
som mine venner  sier: "Du kan jo ikke stoppe å leve."  De har rett. Jeg MÅ prioritere
å gå litt for langt innimellom, for å føle at jeg kan gjøre det som jeg lever for. Enten det er for
barne mine, gubben eller meg selv. Jeg hater å kjøre med "bremsen på" som  det virket
som min bestemor gjorde støtt bokstavelig talt...heheh... Jeg strør ikke om meg med ordet 
"hater" , men her sier jeg det alikevel,,,
Det faller seg ikke naturlig for meg å kjøre med bremsene på. Dette er noe 
jeg har lært meg det, men slik det er nå er mitt høyeste ønske å tørre å gasse mere enn jeg 
bremser. Kunne si JA, JA til livet, si JA til drømmen.  JA til å leve normalt og si JA til 
ihvertfall noen av de mulighetene og tilbudene jeg får. :)

Ps. Jeg blogger på igjen...må bare Leve litt ! ;) 

...skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke trykker på "Lagre og publiser".... "

(her stopper Susann sitt blogginnlegg)

 

 

Dette innlegget er i sin helhet lånt fra min gode venninne Susann, ei herlig, sprudlende og hjertevarm dame. Den første gangen jeg traff henne lå hun i rullestolen sin da vi var på sommeravsluttning for barna våre.

Hun var så svak at hun ikke hadde krefter til å sitte oppreist. 

Jeg har alltid vært en hjemmekjær person, men Susann hun ga seg ikke, så vi møttes både titt og ofte og til slutt endte vi opp som naboer. Selv om Susann har sykdommen ME, er hun ikke ME, det viste seg fort, for makan til kreativ, sprudlende og kunskapsrik dame skal man lete lenge etter.

Vi har delt timevis med gode samtaler, gråt og latter, meningsutvekslinger og kosestunder med vin og potetgull. Jeg sitter her og ler når jeg tenker på det, for da jeg enda røkte, ble hun med meg på verandaen. Mens jeg tok en røyk satt hun der med blyanten og "røkte" sammen med meg.

Hun har det jeg vil beskrive som en gullstrupe. En nydelig sangstemme som jeg forøvrig venter spent på om duker opp i årets Grand Prix. Hun spiller både piano og gitar, og ingenting er som å høre henne synge og spille mine yndlingssanger.

I tilleg til sang og det å være en god venninne, både maler og hekler hun, lager god og sunn mat og masse masse mer

Har du enda ikke vært inne hos henne og tittet, vil jeg på det varmeste anbefale deg turen nå ♥ Bloggen hennes finner du ♥HER

 

Hun har forresten masser av humor og selvironi, noe du fort vil legge merke til på bloggen hennes.

 

Dette ble et langt innleg, men jeg håper alikevel du tok deg tid til å lese.

 

Klem fra Engla

Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her→ Englas kreative verden ←

#venner #framsnakk #me #sykdom #sanger #grandprix #venninne #barn #naboer #kreativ #rullestol #piano #gitar #hekling #håndarbeid #bloggtips #blogganbefaling #helse

11 kommentarer

cuskima

14.01.2014 kl.15:57

elsker det at hun sier hun ikkje ER ME

ER så altfor mange som definerer seg ut fra utdannelse, sykdom,diagnose. Vi har dem i livet vårt ja,men de ER ikkje oss.

Vår Sjel er alltid fri, selvom kroppen ikkje alltid spiller på lag

Takk for nydelig innlegg

<3

deveny

14.01.2014 kl.16:46

Det var en sterk historie. Først så trodde jeg det var deg.....:-)

Jeg vet alt om å reise seg fra helvete....det krever sin dame....:-)
Ååååå, du er sååå god! <3

Jeg setter stor pris på den du er, har vært for meg, både i nå tid og i litt vanskeligere tid ;) Jeg vet jeg vil ha deg i livet mitt for du er verdt det <3

Livet vender ikke alltid rettsida ut og det er kanskje en mening med det! Har jo lært mye på min vei hittil i livet og kommer nok jeg som andre til å lære mer.

Ja,jeg trenger en stor posjon healing fra alle som kan hjelpe for å stille meg på en evnt GRAND PRIX scene?, men det satser jeg på at dukker opp? ;-) :))

Tuuusen takk for dette innlegget!!! <3

frodith

14.01.2014 kl.17:58

Ja, det var en sterk historie. Man er så mye mer enn sin jobb, sin sykdom osv. Vikitg å se folk for de de ER, man ER helt uavhengig av alt annet mye forskjellig. Skal se på bloggen hennes senere :-) God klem til ENgla som la ut historien og delte med oss :-) <3

Fru Stussli

14.01.2014 kl.21:08

Da er en blogg jeg må titte på.

En sterk historie...

Engla

14.01.2014 kl.21:30

cuskima: Helt enig med deg man er ikke bare det ene eller det andre, det er bare en bit av det å være til :)
Vår Sjel er alltid fri, selvom kroppen ikkje alltid spiller på lag, det var fint og veldig sant kjære deg <3

Engla

14.01.2014 kl.21:37

Susns sang og smurferi / fjoll: Gleden er på min side søte gode vennen min <3 Og en ting kan jeg love deg og det er at blir det Grand Prix, ja da er jeg der tvert :D
Tusen takk for at du er du, jeg er veldig glad i deg <3

Engla

14.01.2014 kl.21:46

frodith: Ja vi har alle våre historier som vi bærer med oss og en del av Susann sin historie var så lett og se.
Jeg må inrømme at jeg først bare så en syk dame, men jo bedre kjent vi ble jo mer fikk jeg jo se og nå har jeg også sett henne stå på senen og synge.
Vi har alle våre opp og nedturer, men med henne ble det så tydelig, for på dårlige dager lå hun rett ut og på veldig gode dager kunne hun stå på senen og synge.
En sterk historie om en sterk dame <3
God klem til deg fineste frodith <3

cuskima

14.01.2014 kl.21:47

Takk Engla <3

har ofte følt det selv -selvom eg heldigvis ikkje har ME eller lignende

Engla

14.01.2014 kl.21:47

Fru Stussli: Ja det kan jeg virkelig anbefale <3

karenmarenmette

14.01.2014 kl.23:27

Kor fint :) Takk for at du delte.. Kjenner til slike prosessar..Ikkje å ha kronisk vondt.. Men andre ting som fylgjer med heile livet.. Viktig med framsnakking. Klok dame du :) Er utruleg fint å dele med kvarandre. Det er godt.. Ha ein fin kveld og tirsdag i morgon :) skal kikke innom ho..

Engla

15.01.2014 kl.10:59

deveny:Ja vi har alle våre historier, jeg har selv hatt noen reiser og vet litt om det å reise seg fra helvete, men dette innlegget er om min fantastiske venninne som er så fin og god <3
Det å reise seg krever ofte både styrke og mot :)

Skriv en ny kommentar

Engla

Engla

40, Spydeberg

Mitt navn er Engla. Jeg har tre herlige barn som betyr uendelig mye for meg. En datter på 21, en sønn på 17 og lykkeliten, min lille attpåklatt som er født i september 2011. Mine store interesser er interiør, oppussing, gjennbruk og redesign. Jeg er en kreativ sjel som elsker å skape nye ting. Jeg vil i hovedsak blogge om oppussing av gamle møbler og mine "gjør det selv prosjekter". Men familielivet og hverdagen vil også prege bloggen. Håper du vil finne inspirasjon her i min kreative verden. Kontakt meg gjerne på kreative@engla.no

Follow on Bloglovin Norske blogger Instagram

Kategorier

Arkiv

hits