Vimse – den koselige gaven til lykkeliten..:)

For to dager siden ble lykkeliten to år, eh, nei han ble tre år!

T R E år, hvor ble de av…?

Tiden med små barn i hus går så alt for fort. Det er nesten så jeg kan sitte stille og se at han vokse. På treårsdagen var han hele 104 ca lang!

På instagram følger jeg en butikk som heter Vimse. Grunnen til at jeg oppdagen den flotte butikken er at de selger traktor gensere. Lykkeliten elsker jo traktorer og jeg har blitt som han, jeg ser etter traktorer jeg også. 

Til bursdagen hans måtte jeg bare bestille disse to. En kortermet og en langermet.

Høydemåleren bestillte jeg også derfra.

Da jeg var på Ikea for to uker siden, kjøpte jeg lekekjøkken. Jeg klarte ikke å vente med å gi han det, så på søndagen sto kjøkkenet ferdig skrudd sammen på stuen når lykkeliten våknet.

Men det jeg ikke visste var at vimse hadde fått med seg at lykkeliten hadde fått lekekjøkken….

De hadde nemlig sent med en ekstra gave til han.

En trekasse med Melk og oster i tre. I tilleg til det fulgte det med et søtt lite fly med banneren HA EN FIN DAG! For en overaskelse, og for en service! Tusen, tusen takk til www.vimse.no , jeg kommer garantert til å handle mer fra dere!

Lykkeliten elsker gaven og går rundt her og skvetter melk i alle retninger, hihi

I helgen blir det barnebursdag her, så da dukker det nok plutselig opp flere bilder!

Tusen takk for at du titter innom 

Ønsker deg en fin dag!

Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her Englas kreative verden og på instagram finner du meg her englaskreativeverden

Klem  fra Engla ♥

#traktorklær #lykkelten #traktpr #vimsebutikk #småfolk #høydemåler #interiør #lekekjøkken #gave #framsnakk #vimse #tips #inspirasjon #interiørblogg #inspirasjon #bursdag #mammablogg #mamma #barn

I min venninnes fokus..!

Denne helgen har jeg besøk av min gode venninne og navnesøster fra Trysil. Monika og jeg har fulgt hverandre fra ungdomstiden og har delt både gleder og sorger. Til tider er vi vært som et gamelt ektepar. Vi leser hverandres tanker og kjenner nesten hverandre bedre en oss selv. Hvis en av oss har prøvd å holde på en hemmelighet vet den andre det alikevel. Hun er min hjertevenn

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

De siste dagene har jeg vært  i min venninnes fokus, for hun elsker nemlig å ta bilder. Vi har tullet, lekt og hatt det gøy. Sånt blir det fine bilder av.

Her er jeg Pocahontas, den ivrige trommeslageren

Hun har alltid sakt “jeg skulle ønske du så deg selv gjennom mine øyne”. og det samme har jeg sakt til henne.

I disse bildene har hun fått frem noe av det hun ser gjennom sine “briller”. 

Vi skulle alle hatt mulighet til å bytte “briller” iblandt, for å kunne se oss selv gjennom andres øyne. For mange av oss er litt for flinke til å se feil og mangler hos oss selv i blandt, og glemmer alt det gode vi også har og by på. 

Blomsterpiken,

og til slutt en flørt med Buddha.

Kyss meg….vær så snill…!

Vi har kosa oss med ostepopp, vin og gode samtaler, 

lekt og gått turer. Her et bilde av gu`mor Monika og Lykkeliten 

Tusen takk vennen min, for at du er DU. Nå har jeg har enda flere gode opplevelser å putte inn i “minneboken” min, og i tillegg noen fine bilder *hihi* Jeg er veldig glad i deg ♥ 

Hun sier selv at hun ikke er noen fotograf, men jeg sier at man trenger ikke alltid å ha papirer på at man KAN.

For en stund siden klarte jeg også å overtale Monika til å lage sin egen blogg. Der deler hun sine vakre bilder fra skog og mark. Nydelige naturbilder og dyrebilder, men også flotte portrettbilder av venner og bekjente. Har du enda ikke vært innom henne vil jeg varmt anbefale deg å titte innom →Monikas Foto←

Ps. Hun vil bli veldig glad for en kommentar, hihi

Håper din helg er like fin som min!

 

 

Klem fra Engla Monica

#foto #selvfie #fotograf #pocahontas #tromme #vennskap #gudmor #lykkeliten #stue #portrettbilde #portrett #fremmsnakk #framsnakking #framsnakk #blogg #hobby

Happy birthday to me and thank you, to YOU

Endelig etter 40 år har jeg begynt å nyte bursdagen, dagen min!

Jeg gjorde det sikkert da jeg var lita også, men alle årene i mellom har jeg bare syntes det har vært flaut, og egentlig bare følt meg brydd over all oppmerksomhet og gaver. Disse nydelige rosene fikk jeg av besteforeldrene til lykkeliten da de var her forrige uke.

Nå feirer jeg og tar imot både gode ord og gaver med et stort takk ♥ 

Gavene behøver så absolutt ikke koste noe eller være TING, nei det er tiden sammen, og at det er en anledning til å møtes som betyr så mye for meg.

Den største gave de siste årene har vært at min lille flokk har vært samlet. Jammen blir den det i år også, for nå er min elste sønn på vei hjem fra skole og sommerjobbing i nord, så i dag får jeg samlet mine tre barn her hos meg ♥ Lite kan måles med det. Jeg elsker barna mine og den tiden jeg får dele med dem er så dyrbar. Vi har de bare til låns, det har virkelig gått opp for meg etter at de to største har forlatt redet.

Jeg har allerede fått flere fantastiske gaver i dag. Den ene var en nydelig blogginnlegg hos fineste frodit, en bloggvenninne, som jeg har vært så heldig å møte. Hun har skrevet et innlegg til meg/ om meg i dag. Hun gjorde det i fjor også. Jeg ble like rørt i år som i fjor, så tusen takk kjære frodith. Det fine bildet av meg, med fregner og det hele har hun laget. Jeg har lånt det fra innlegget hennes. Hvis du har lyst til å lese hele innlegget finner du det her → Englenes Pippi Langstrømpe

På Instagram ventet også en overaskelse i dag, for der hadde den hjertevarme, kreative og snille frk.c laget en collage av bilder jeg har lagt ut på Instagram og under hadde hun skrevet denne koselige teksten.

Hun skriver også blogg og har akkurat flyttet den til sitt eget domene. En blogg jeg virkelig anbefaler deg å titte innom hvis du ikke allerede har gjort det. Bloggen hennes finner du her →www.frkc.no

Her var det tomt for vann i krana da vi sto opp i dag, men lykken er å ha nok vann til nesten en full kopp kaffe på vannkokeren *hihi*

Nå skal jeg lage ferdig ostekaken og “duke” for å NYTE, nyte dagene med flokken samlet ♥ 

Minner om→ giveaway ←med trekkning i dag, hvor du kan vinne en byggesett til å lage eget etasjefat. 

Tusen, tusen takk til alle som titter innom meg her på bloggen og til alle dere som følger meg på Facebook og Instagram♥ Jeg setter utrolig stor pris på dere og det er nettopp dere som inspirerer meg til å fortsette å dele ♥ 

Ønsker DEG en  superfin dag videre!

Klem  fra Engla♥

Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her Englas kreative verden og på instagram finner du meg her englaskreativeverden

#bursdag #feiring #blomster #familie #mamma #mammablogg #fremsnakk #fremsnakking # vennskap #barn #roser #takknemlighet #blogg #bloggvenner #anbefaling #ostekake #lykkeliten #giveaway #konkurranse #pippi #fargerikt #farger #interiør #hobby

Hipp Hipp Hurra for verdens beste bloggvenn!

Eller som de sier her i Spydeberg Hipp, Hipp Heisann Hurra!!! (det lærte jeg i går da jeg gikk i 17 mai toget) Men i dag er det ikke for Norge jeg  sier hipp hurra. For i dag er det nemlig verdens beste bloggvenn som har fødselsdag. Frodit er den eneste jeg har truffet “på ordentlig” og hun er like snill og god i virkeligheten. Ei kreativ, varm og sprudlende dame som gir så mye i form av gode ord og blogginnlegg. I tillegg til alle de fine innleggene hun selv skriver, er hun ofte innom og legger igjen koselige kommentarer. I fjor på bursdagen min skrev hun et herlig bursdagsinnlegg til meg, som fikk tårene til å renne over. Men det er ikke bare til meg hun har skrevet, for fineste frodith har skrevet mange koselige bursdagsinnlegg til andre her på bloggen også.

 

Denne rosen er til deg fineste Frodith,

fordi du er den du er og fordi jeg har vært så heldig å bli kjent med deg  *♥*

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Har du enda ikke vært innom frodith, kan jeg anbefale deg å ta en titt nå. Du finner henne her→frodith.blogg.no

Ønsker DEG en herlig dag videre!

Tusen takk for at du titter innom 

Klem  fra Engla


Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her Englas kreative verden og på instagram finner du meg her englaskreativeverden

#bursdag #fødselsdag #bloggvenn #frodith #hipphipphurra #framsnakk #rose #therose #foto #colorsplash

Med drømmene på vent….

“DETTE ER VANSKELIG !! Med tungt hjerte jeg skriver det .
VEIEN ER SÅ ALT FOR LANG Å GÅ… 
(…skrevet for lenge siden, men turte ikke engang poste det da…..) 

Det bør ikke være vanskelig. Egentlig bør jeg, som har vært såå syk
og vært så langt nede vite hva jeg skal glede meg over. Det vet jeg og ! 
Tro meg, jeg gleder meg over alt jeg har i livet. Bare her et lite inblikk….. Et hjertesukk !
Det som er leit er de stundene (det er en del av de  desverre..)
hvor jeg må si nei, jeg er eller blir nok for syk,til å være med  på alt det jeg virkelig kan og vil. 
Si nei til det jeg virkelig drømmer om. Si nei til å delta, eller vise meg som den jeg er. 
Si nei til å prioritere noe som for andre er en selvfølge å gjøre. Ikke minst, si nei til noe
som ville vært enkelt for meg i det øyeblikket jeg skal gjøre det, men med fare for
å kolapse, i etterkant  må jeg si nei, …. (Dette er reelt,  ikke bare tanker om frykt for å 
misslykkes…  som alle har innimellom) Jeg vet det for jeg har vært der så mange ganger. 
Si nei til sang, musikk, og underholdning og annet selvfølgelig… Det gjør vondt.
Det er så veldig viktig å gjøre det man KAN…viktig å gjøre det som faller seg naturlig og 
enklest. Selvfølgelig er det mye annet jeg kan, men dette er det jeg kan best OG LIKER BEST 🙂 . 

DU SKAL HA GODT MOT OG IKKE HA ET SNEV AV HVERDAGSDEPRESJONER OM DU SKAL 
GI OPP Å GJØRE ALT DET DU LIKER Å GJØRE.  SÅ SKAL DU SETTE PRIS PÅ DET  I TILLEGG !

Jeg husker godt de sykeste dagene da jeg ikke  klarte “reise meg” igjen… en av konsertene jeg 
skulle delta på de nærmeste dagene. Jeg kom ikke på den. Jeg måtte avlyse. 
Jeg var knapt nok i stand til å lese det som stod i avisen i etterkant. For jeg var så syk. Enda innbilte jeg
meg at jeg  kom meg etter noen dager… Og kanskje kunne klart å delta…hehehe… -“Bare jeg klarte
å stå oppreist kunne jeg jo klare delta” …..eh…
Det føles helt for jævelig. “Der skulle jeg vært!! ” Her lå jeg heller med bind for øynene
ørepropper, frøs, og ristet, å prøvde holde motet oppe “Sus`n , du blir frisk om noen dager..” Tenkte jeg.
Jeg klarte knaptnok  holde avisen, ei heller å lese.   Jeg husker jeg fikk aviser som folk tok med
hvor ME-ofrene var i avisene. (som om jeg ville se de…) NOT !
Jeg ville kaste opp bare noen nevnte  ordet OFRENE. Jeg driter i ofrene… 
hadde ikke planer  (som ingen andre av de ofrene heller..) om å ligge her… og jeg husker jeg stadig tenkte:
Gi meg noen uker , så er jeg på plasss.   sukk!!  Ukene mine ble til måneder og måneder til år…mange år…

Jeg får mange tilbud. Tilbud  som sikkert mange andre bare kunne drømt om å få. Tilbud med
muligheter som jeg har latt “gå” og sagt nei til. 🙁  Tilbud som ligger  litt på vent…
………På vent så alfor lenge…. Eller som jeg ALDRI kan ta, eller få igjen…
føles foresten helt  for jævlig…(til tider)
Tidligere  når jeg var frisk kunne jeg spørre meg selv: “Sus´n , hva har du å tape på å ta sjansen?”
og jeg ville svart, “Ikke noe” .Then Go for it !  Jeg hadde ikke noe å tape på å ta sjansene før 
i tida. Tar jeg en sjanse nå , og sier ja, kan jeg risikere å tape hele meg…  Hele 
livet mitt… ikke alt hva jeg har i livet kanskje , men HELSA mi…. og det er ikke
så rent lite !  Du skal være takknemlig for helsa. Sette pris på at du klarer å 
leve livet ditt så normalt som mulig. Jeg tenker ikke på å være fri for de hverdagslige 
problemene eller nedturene, kjærlighetssorger, hverdagskriser, normale 
helseplager , stadige bekymringer og annen “gruff” vi faktisk trenger i livet… ja, for vi 
trenger noe. ikke minst for å sette pris på det som er godt . ( dette er jo der og da 
ille nok, og jeg bagatelliserer ikke…) Er bare ikke det “vanlige” jeg tenker på nå.

Det finnes mange mennesker som lever med så store begrensninger i livet sitt, HELE LIVET.
Som trenger hjelp hver dag til enkle ting. Jeg har fått hjelp ! Det har vært viktig 🙂 
Det viktigste antageligvis. (…) 
De finnes de som ikke kan velge i livet sitt. Jeg har det IKKE verst. Jeg tar meg i det hver 
gang jeg tilsynelatende synes  ting er litt “dritt” …   Dette er bare forklaring på hvordan det 
er   når det  føles verst for MEG.  I fall du skule tro at jeg alltid har det greit, fordi
at alt “ser bra ut”  😉 Det er mye jeg ikke skriver her…

Enkelte sykdommer får man akutt, kanskje får man  en operasjon, men 
synes det er tragiskt å vente et halvt år på en operasjon eller  behandling…
ikke minst – hva skal du ta deg til  “på venterommet ditt” hvis du egentlig er av den litt 
arbeidsomme typen, som liker å være i aktivitet eller elsker jobben din. Det er 
nemlig jeg.  Eller hva skulle du funnet på om du fikk din operasjon først om et halvt liv…?
Da hjelper det i det minste å være kreativ og alltid klarer å finne deg 
noen aktiviteter du kan glede deg over… så kanskje derfor jeg bare blir mere og mere
kreativ… 😉 
DA er det jo okey å vite at det blir bra når det er over. Når du har fått din operasjon og alt
gudskjelov kan bli normalt igjen. Noen får jo “sammenbrudd” bare de brekker en fot  for så 
å bli “fengslet” for en periode….  Jeg for min del føler meg til tider fengslet, men jeg  er 
sikker på at jeg vil bli helt frisk en gang, men må jo innrømme at jeg er jo realistisk også. 
Hvorfor skal  det fortsette å gå oppover med nettop meg, når mange andre blir liggende i
mørket og ikke har bedringer  i det hele tatt. Takk o lov at jeg har kommet litt videre. Selv om 
veien føles uendelig lang…. så mange år, jeg kunne bidratt med mitt, men jeg ser FREMOVER.

Jeg har vært heldig. Jeg har jo opplevd veldig mye i mitt “unge” liv. 
Det er bra. Jeg kan tenke tilbake på opplevelser (og 
fremover forhåpentligvis…på det jeg har planer om)  på alt jeg har prøvd. All morro.
På alt jeg har turt å si ja til. Jeg kan tenke på det andre skulle ønske de turte prøve ut.
Jeg har til og med “haiket” med trailer på ferie og helgeturer… :)) Inn-og utland… Dette 
og  alt annet uvanlig jeg har opplevd lever jeg på mens jeg venter på resten livet…
Jeg lar ikke hverdagslige gleder gli forbi uten å huske å glede meg over det. 
Jeg setter pris på alle artige, kjærlige, gode stunder i livet, og spessielt  om jeg 
kan le meg kvekt ihjel eller bare være til ..så normalt som mulig. Jeg setter pris på livet. 
Jeg har mange år igjen. Jeg har det for travelt for å sutre lenge… 🙂 
Jeg setter pris på å delta igjen om så bare litt på musikalske 
arrangement. 🙂 

   

Jeg satt da som nå,  pris på de idiotiske meldingene 
og dårlige vitsene som datt inn. Enten 
som SMS eller MMS på mobilen når jeg var så syk at jeg ikke viste om jeg skulle leve over.,
selv om mange da faktisk  uteble. Det var mere medlidenhet i meldingene… Trøst…
Var jo takknemlig for de og, men jeg tror det blir mere dystert når humoren blir lagt vekk…
HUMØRET OG HUMOR`N ka ikke ligge på vent…. da forkortes bare livet 😉
Gudskjelov ble jeg født med den høye latter`n (som lærer`n ga meg melding for..)
som skulle hjelpe meg å le meg ut av “venterommet” og gudskjelov har jeg 
evnen til å le, når jeg kunne satt meg ned å grått.  
JEG AKTER Å LE MEG UT AV DETTE OG, men tillater meg å sutre litt når jeg synes
jeg kunne blitt frisk i en fei for å ta de sjansene jeg har ønsket meg hele mitt liv.
Gjøre det jeg vil og det jeg kan.  

Noen ganger går jeg altfor langt og “payback-energi-time`n” blir så alfor lang, men 
som mine venner  sier: “Du kan jo ikke stoppe å leve.”  De har rett. Jeg MÅ prioritere
å gå litt for langt innimellom, for å føle at jeg kan gjøre det som jeg lever for. Enten det er for
barne mine, gubben eller meg selv. Jeg hater å kjøre med “bremsen på” som  det virket
som min bestemor gjorde støtt bokstavelig talt…heheh… Jeg strør ikke om meg med ordet 
“hater” , men her sier jeg det alikevel,,,
Det faller seg ikke naturlig for meg å kjøre med bremsene på. Dette er noe 
jeg har lært meg det, men slik det er nå er mitt høyeste ønske å tørre å gasse mere enn jeg 
bremser. Kunne si JA, JA til livet, si JA til drømmen.  JA til å leve normalt og si JA til 
ihvertfall noen av de mulighetene og tilbudene jeg får. 🙂

Ps. Jeg blogger på igjen…må bare Leve litt ! 😉 

…skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke trykker på “Lagre og publiser”…. “

(her stopper Susann sitt blogginnlegg)

 

 

Dette innlegget er i sin helhet lånt fra min gode venninne Susann, ei herlig, sprudlende og hjertevarm dame. Den første gangen jeg traff henne lå hun i rullestolen sin da vi var på sommeravsluttning for barna våre.

Hun var så svak at hun ikke hadde krefter til å sitte oppreist. 

Jeg har alltid vært en hjemmekjær person, men Susann hun ga seg ikke, så vi møttes både titt og ofte og til slutt endte vi opp som naboer. Selv om Susann har sykdommen ME, er hun ikke ME, det viste seg fort, for makan til kreativ, sprudlende og kunskapsrik dame skal man lete lenge etter.

Vi har delt timevis med gode samtaler, gråt og latter, meningsutvekslinger og kosestunder med vin og potetgull. Jeg sitter her og ler når jeg tenker på det, for da jeg enda røkte, ble hun med meg på verandaen. Mens jeg tok en røyk satt hun der med blyanten og “røkte” sammen med meg.

Hun har det jeg vil beskrive som en gullstrupe. En nydelig sangstemme som jeg forøvrig venter spent på om duker opp i årets Grand Prix. Hun spiller både piano og gitar, og ingenting er som å høre henne synge og spille mine yndlingssanger.

I tilleg til sang og det å være en god venninne, både maler og hekler hun, lager god og sunn mat og masse masse mer

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Har du enda ikke vært inne hos henne og tittet, vil jeg på det varmeste anbefale deg turen nå ♥ Bloggen hennes finner du ♥HER

 

Hun har forresten masser av humor og selvironi, noe du fort vil legge merke til på bloggen hennes.

 

Dette ble et langt innleg, men jeg håper alikevel du tok deg tid til å lese.

 

Klem fra Engla

Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her→ Englas kreative verden ←

#venner #framsnakk #me #sykdom #sanger #grandprix #venninne #barn #naboer #kreativ #rullestol #piano #gitar #hekling #håndarbeid #bloggtips #blogganbefaling #helse

Nydelig veske med matchende sminkeveske fra Lisbeth Pedersen

Se hva som lå i postkassa mi i dag. En nydelig skulderveske og matchende sminkeveske fra SELVESTE Lisbeth Pedersen.

Forrige uke hadde hun nemlig en giveaway på bloggen sin og JEG ble trukket ut som den heldige vinneren.

JEG, MEG liksom som aldri har deltatt på en giveaway tidligere en gang, jeg fikk nesten sjokk da jeg så MITT navn.

Tårene rant og jeg fikk frysninger over hele meg. For selv om jeg ikke har deltatt på giveaway før har jeg jo både kjøpt lodd og tippet lotto, men vinnerlykken har uteblitt helt til nå.

For det å få disse nydelige veskene i posten det er ihvertfall LYKKE

(dette bildet er lånt fra bloggen til Lisbeth Pedersen)

Har du enda ikke vært innom bloggen til den utrolig flinke og kreative Lisbeth Pedersen, vil jeg nok en gang anbefale deg å ta en titt.

Bloggen hennes finner du her→Lisbeth Pedersen

Hun blogger om litt av hvert. Blant annet hobby, diyprosjekter, matlaging, baking og oppussing, men hennes store hobby er søm og hun tryller frem den ene vesken finere enn den andre. Men det er ikke bare vesker hun tryller frem og i går kunne hun vise frem nisseluetrekk til stolene sine. Sa jeg at hun er super kreativ og utrolig flink?

Facebooksiden hennes finner du her →Veskeklatten ←

Tusen, tusen takk til snille, superflinke Lisbeth Pedersen for denne nydelige gaven♥

Med ønske om en fortsatt herlidag til deg fra Engla

Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her→ Englas kreative verden ←  

 

#gave #vinnerlykke #gevinst #glede #veske #sminkeveske #skulderveske #lisbethpedersen #blogg #takknemlig #kjempeglad

Think I`m in love In August <3

Jeg er så heldig å ha blitt litt kjent  ladyaugust  her på blogg.no
Hun er en kreativ sjel og for meg fremstår hun som nydelig både inni og utenpå.
I tillegg er hun vokalist i rock/metal bandet In August.
In August har akkurat gitt låten 1000 Words
og jeg håper du tar deg tid til å høre på denne sangen.
En vakker sang fra en vakker dame ♥
Jeg sier meg ihvertfall enig med det damen med navnet Nemi hadde skrevet på YouTube “Think I´m in love In August”
Med ønske om en fortsatt fin dag til deg fra Engla

#bloggtips

Dramatisk da lykkeliten kom til verden

I morgen blir verdens fineste STORE lille lykkeliten to år.

Tenk at jeg allerede har fått tilbringe to år sammen med den lille tassen. 

Det hadde gått 14 dager over termindato og fødselen ble derfor satt i gang.

Jeg ankom sykehuset tidlig på morgenen og trodde at dette sikkert skulle gå både fort og greit.

Det hadde jo gjort det to ganger tidligere, ja for jeg har nemlig to barn til som også er verdens fineste ♥

 

Fødselen ble satt i gang men ingen ting skjedde, før jeg langt på natt kjente at vannet gikk.

Deretter gikk alt etter boken helt til pressriene begynte å melde seg, for da forsvant nemlig pulsen til mitt ufødte barn.

En overlege ble tilkaldt og de tok prøver i hodet på barnet… alt var bra.

Men….pulsen forsvant, gang på gang,

De diskuterte seg i mellom om de skulle ta keisersnitt.

Det ble mye frem og tilbake og jeg la merke til at jordmoren tvinnet nervøst på hestehalen sin.

Til slutt var det jeg selv som sa ” VÆR SÅ SNILL, GJØR DET DERE MÅ; MEN GJØR DET NÅ!!!

Da ble det fart i sakene og jeg ble trillet ut i gangen og inn heisen.

Ut av heisen, bortover koridorene og inn i ett rom fyllt av folk i hvite og grønne klær.

Jeg var livredd og grep tak i den første og beste hånden jeg kunne nå…

Det siste jeg husker var ordene, NARKOSE, FORT!!!!

Da jeg våknet fra narkosen var de i gang med blodoverføring, men jeg fikk alt for lite, for selv der prøver de seg med innsparinger.

Så det første døgnet, før jeg fikk blodoverføring nr to husker jeg svert lite av.

 

I etterkant kunne hun som tok keisersnittet fortelle at hun aldri før hadde forløst ett barn så fort.

Hun brukte ett minutt fra hun satte kniven i magen min til barnet var ute.

Men på det minuttet hadde hun klart å skjære over hovedpulsåren i magen min, så jeg fikk enorme blødninger.

Den lille babyen min hadde navlestrengen surret rundt halsen og armen og hadde vistnok ikke klart å komme levende ut på normal måte.

Under fødselen/keisersnittet hadde han fått en infeksjon og måtte rett inn på intensivavdelingen.

Jeg fikk også infeksjon i såret mitt, sånn at de etter noen dager måtte åpne det for å få ut blod og verk som hadde samlet seg.

Da de åpnet såret og presset for å få ut det som hadde samlet seg, sto spruten helt opp til taklisten og ned til gulvet på romet hvor jeg lå og overlegen som tok seg av meg måtte slenge seg til siden for ikke å bli truffet.

Rommet så ut som det ofte gjør i  såkalte splattesfilmer (filmer som inneholder masse gørr og blod)

I to mnd etter fødselen måtte jeg ha hjemmesykepleiere som kom og renset og stelte såret mitt, men nå er det bare arret som vitner til dramatikken.

 

Ja sånn kom lykkeliten til verden.

En dramatisk reise som endte utolig bra ♥

Takket være at vi bor i ett land hvor det finnes god hjelp og få,

kunne vi etter en heftig uke på intensivavdelingen forlate sykehuset og ta fatt på hverdagen.

Så tusen, tusen takk til alle gode hjelpere ved Elverum sykehus som hjalp meg å gi lykkeliten livet og som tok så godt vare på oss begge to♥

Men alt dette er det altså snart to år siden og i dag har jeg vært så heldig å få forberede til lykkelitens toårsdag.

Min traktorelskende lille lykkeliten♥ Kakeformen er ihverfall i boks 🙂

 

 

Engla

#mammablogg

En spesiell gave fra en spesiell mann

Bestefaren til lykkeliten er virkelig en multikunstner.

En syttiåring som baker sine egne brød, Trysilstomp og lefser, lager alle syv slagene (pluss enda noen til…) til jul og når vi er på besøk i Trysil disker han opp med nydelige treretters middager.

Han tryller frem de vakreste ting både av tre og trå og til bursdagen min var jeg så heldig å få denne vakre løperen.

Denne har han vevet 

med nydelig mønster og fine farger

Virkelig en ære å få ta i mot ♥

Har du fått noen gaver som betyr noe helt spessielt for deg?

Her kan du se noen av de andre gavene jeg fikk på bursdagen min:

Med vinugla på armen

 DIY – Designerputer

 

Med ønsker om en superfin søndag til deg fra Engla ♥

 

#DIY

#gave #bursdagsgave #vevet #løper #bestefar #multikunstner #hjemmelaget #håndarbeid #diy #gds #sds #lefse #lefser #baker

Den beskjedne fru Stussli

I dag synes jeg det er på sin plass med litt fremsnakk igjen og personen jeg vil fremnakke er selveste fru Stussli.

Fru Stussli eller Bente som hun egentlig heter er ei superkreativ dame og en ekte alkymist.

Ja mitt inntrykk er ihvertfall at alt hva hun tar i blir til gull.

Ute har hun sin egen kjøkkenhage hvor hun dyrker både

bær

og

grønnsaker

som hun lager nydelig mat av

Selvfølgelig er hagen hennes også omgitt av 

de vakreste blomster

Hun er en tryllekunstner

og med sin magiske stav (heklekroken) tryller hun frem de vakreste ting,

ja til og med 

nydelige tepper fra gamle filler.

Men ikke nok med det, hun har også fått en ny bestevenn og det er nemlig symaskinen.

De to lager de fineste ting.

Alt fra hårbånd

til pippiforkle


og alvekjole til sin nydekige datter

 

Som du sikkert alt har skjønt er dette en kreativ sjel med masse skaperglede

og alt dette og mye, mye mer kan du lese mere om på hennes fine blogg som du finner her

 

Så tilbake til den beskjedne fru Stussli og bakgrunnen for dette innlegge.

for selv om denne fruen skaper de utroligste ting er hun veldig beskeden…

Selveste fru Stussli har nemlig åpnet sin EGEN NETTBUTIKK, i all hemlighet…

Ikke ett ord har hun sakt, ihverfall ikke som jeg har “hørt” og grunnen er rett og slett at hun synes det er vanskelig å reklamere for seg selv.

 

Men i går avslørte hun sånn i en bitteliten bisetning at hun hadde en nettbutikk…

og sånt no kan man ikke holde hemmelig,

ihvertfall ikke hvis det skal bli noe salg 🙂

 

Så jeg tok utfordringen og da gjenstår det bare å si LYKKE TIL og STÅ PÅ FLINKESTE BENTE

og 

LØP OG KJØP til dere andre 🙂

Fru Stussli

TRYKK PÅ LINKEN OG VIPPS SÅ ER DU INNE I BUTIKKEN

(bildene er lånt fra fru Stussli sin blogg)

 

Med ønske om en fortsatt fin dag til dere alle fra Engla♥