Når du blir gammel og ingen vil ha deg…..

Sett deg på taket og la kråka ta deg…

Det var det vi skrev i minneboka til hverandre da vi var små. 

Hmmm finnes det minnebøker lenger nå da?
Da jeg var lita…

var det i gamle dager?

Om to uker blir jeg nemlig 40 år

For førti år siden..hmmm høres veldig leeenge ut…

Er det nå jeg skal gå og sette meg på taket?


(sånn ser jeg ut i 2045 i følge sønnen til min venninne)
 
Når er man egentlig  gammel?

Er det, den dagen man begynner å sove middag?

Når vennene dine begynner å smigre deg med at du ser ung ut?

Eller den dagen man bøyer seg ned for å knytte skolissen og må man stanse opp og tenke etter om det var noe mer man skulle ha gjort når man først er der nede? 

Hva er din definisjon på et gammelt menneske? 

 

Hvor gammel kan en være for å bli kalt ung?

Eller, hvor gammel må en være for å bli kalt gammel?

Synet på alder varierer jo også med alder. For eksempel er det sånn at jo eldre folk blir,

jo eldre må andre folk være, for å bli kalt gammel, og svært få vil jo kalle seg selv gammel,

Ung eller middelaldrende, men ikke gammel…

Ja ja, til syvende og sist er det vel ikke hvor gammel du er som er avgjørende, men hvordan du er gammel 🙂

 

~ Alder er bare et tall..

som sier noe om hvor lenge du har levd..
men ingenting om hvor gammel du er..  
~

 

~♥~Det var dagens fra Engla`s filosofiske hjørne ~♥~

Ung nok til å prøve noe nytt, men for gammel til å måtte like alt sammen.
Ung nok til å tåle et nederlag og gammel nok til å være rustet for flere.
Ung nok til å tenke framover og gammel nok til å forstå at noen tog har gått.
Ung nok til å være spent på framtiden og gammel nok til å huske fortiden.
Ung nok til å elske, men for gammel til å bære med meg hat.
Ung nok til å ønske nye bekjentskaper og gammel nok til å velge egne venner…..♥♥♥


En liten tankevekker…sånn på en helt vanlig uvanlig fredag

Jeg har lest den mange ganger og får gåsehud og tårer i øynene hver gang ♥

så om du er gift eller ikke, så bør du lese denne vandrerhistirien…♥


Noen ganger leser man andre menneskers historier eller tekster som er så rørende at de får deg til å gråte og denne teksten gjør meg dypt rørt.


(bildet er hentet fra nettet)

Det er en ektemann som har skrevet dette:

Jeg kom hjem om kvelden, og min kone hadde servert middag, jeg tok henne i hånden og sa:  jeg har noe jeg må fortelle deg. Hun satte seg bare ned og spiste stille. Jeg observerte smerten i øynene hennes.

Plutselig visste jeg ikke hvordan man åpner munnen. Men jeg måtte la henne vite hva jeg tenkte. Jeg vil ha en skilsmisse, sa jeg helt rolig. Hun så ikke ut til å bli særlig irritert av mine ord, i stedet spurte hun meg stille, hvorfor?

Jeg unngikk hennes spørsmål, og dette gjorde henne sint. Hun kastet bestikket sitt og ropte til meg. Er du ikke en mann!??

Den kvelden snakket vi ikke med hverandre. Hun gråt. Jeg visste at hun ønsket å finne ut hva som hadde skjedd med vårt ekteskap. Men jeg kunne ikke egentlig gi henne et tilfredsstillende svar, hun hadde mistet mitt hjerte til Jane. Jeg elsket henne rett og slett ikke lenger. Jeg syntes bare synd på henne.

Med en dyp følelse av egen skyld, utarbeidet jeg en skilsmisseavtale som sa at hun kunne beholde huset vårt, bilen og en 30 prosentandel av selskapet mitt. Hun kikket på den, og deretter rev hun den i stykker. Kvinnen som hadde brukt ti år av sitt liv med meg hadde blitt en fremmed. Jeg syntes synd på henne.

Bortkastet tid, ressurser og energi, men jeg kunne ikke ta tilbake det jeg hadde sagt, for jeg elsket Jane så høyt. Til slutt skrek hun høyt til meg, og egentlig var det dette jeg hadde forventet. For det å se henne gråte var faktisk en slags frigjøring. Ideen om skilsmisse, som hadde besatt meg i flere uker syntes å være fastere og klarere nå.

Den neste dagen kom jeg hjem veldig sent, og jeg fant henne sittende og skrive ved bordet. Jeg spiste ikke kveldsmat, men gikk rett i dvale og sovnet veldig fort fordi jeg var trøtt etter en begivenhetsrik dag med Jane. Da jeg våknet om natten, så satt hun fortsatt der ved bordet. Jeg visste bare at jeg ikke brydde meg, så jeg snudde meg bare og sov videre.

Dagen etter presenterte hun sine skilsmissevilkår: Hun ville ikke ha noe fra meg, men trengte en måneds varsel før skilsmissen. Hun ba om at i denne ene måneden skulle vi kjempe sammen for å leve et så normalt liv som mulig. Hennes grunner var enkle: sønnen vår hadde sine eksamener i en måneds tid fremover, og hun ville ikke at vi skulle forstyrre ham med vårt ødelagte ekteskap.

Dette var i grunnen greit for meg, men hun hadde noe mer på hjertet.. Hun spurte meg om å huske hvordan jeg hadde båret henne inn i huset på vår bryllupsdag. Hun ba om at jeg kunne gjøre det samme hver dag i en måned. Jeg skulle altså bære henne ut av soverommet vårt til inngangsdøren hver eneste morgen. Jeg trodde hun var blitt gal. Bare for å gjøre våre siste dager sammen utholdelig, så aksepterte jeg hennes merkelige forespørsel.

Jeg fortalte Jane om min kones betingelser. Hun lo høyt og syntes det var absurd. Uansett hva slags triks hun bruker, så må hun jo innse denne skilsmissen, sa hun hånlig.

Min kone og jeg hadde ikke hatt noe kroppskontakt etter at mine intensjoner ble bragt for dagen. Så da jeg bar henne ut på den første dagen, var vi begge litt klønete. Vår sønn klappet bak oss, pappa holder mamma i armene. Hans ord brakte meg en følelse av smerte. Fra soverommet til stua, så til døren. Jeg gikk over ti meter med henne i armene mine. Hun lukket øynene og sa lavt, ikke fortell vår sønn om skilsmissen. Jeg nikket, litt opprørt. Jeg satte henne ned utenfor døren. Hun gikk for å vente på bussen til jobb. Jeg kjørte alene til kontoret.

På den andre dagen gikk alt mye lettere. Hun lente seg inntil brystet mitt. Jeg kunne kjenne duften av blusen hennes. Jeg innså nå at jeg ikke hadde sett særlig nøye på denne kvinnen i lang tid. Jeg skjønte at hun ikke var ung lenger. Det var fine rynker i ansiktet hennes, og håret hennes hadde grånet. Vårt ekteskap hadde slitt på henne. Et lite øyeblikk lurte jeg på hva jeg hadde gjort mot henne.

På den fjerde dagen, da jeg løftet henne opp, så fikk jeg en følelse av intimitet. Dette var kvinnen som hadde gitt ti år av sitt liv for meg. På femte og sjette dag, innså jeg at følelsen av intimitet vokste igjen. Jeg fortalte ikke Jane om dette. Det ble lettere å bære henne ettersom måneden gled forbi. Kanskje denne daglige treningen gjorde meg fysisk sterkere.

Hun skulle velge hva hun skulle ha på seg en morgen. Hun prøvde på ganske mange kjoler, men kunne ikke finne en som passet helt. Så sukket hun, alle mine kjoler har vokst seg større. Jeg innså plutselig at hun var blitt så tynn, og det var grunnen til at jeg kunne bære henne mye lettere.

Plutselig slo det meg, hun hadde gjemt så mye smerte og bitterhet i sitt hjerte. Ubevisst strakk jeg ut hånden og rørte ved hodet hennes.

Vår sønn kom inn og sa, pappa, er det ikke på tide å bære mamma ut?

For ham var dette blitt en viktig del av livet. Min kone gestikulerte til sønnen vår om å komme nærmere, og hun klemte ham tett. Jeg snudde ansiktet vekk fordi jeg var redd jeg skulle ombestemme meg i siste minutt. Jeg holdt henne i armene mine mens vi gikk fra soverommet, gjennom stua og ut i gangen. Armen hennes omkranset halsen min mykt og naturlig. Jeg holdt hennes kropp tett, det var akkurat som på vår bryllupsdag, men hennes lette vekt gjorde meg trist.

På den siste dagen, da jeg holdt henne i armene mine, så kunne jeg knapt bevege meg et skritt. Vår sønn hadde allerede gått til skolen. Jeg holdt henne fast og sa til henne jeg hadde ikke lagt merke til at vårt liv manglet intimitet. Jeg kjørte deretter til kontoret og hoppet raskt ut av bilen uten å låse døren. Jeg var redd for at en liten forsinkelse ville få meg til å ombestemme meg.

Jeg gikk opp trappen, åpnet døren og sa til Jane: Beklager, jeg ønsker ikke denne skilsmissen lenger.


Hun så svært forbauset på meg, og deretter rørte hun ved pannen min. Har du feber?, sa hun. Jeg flyttet hånden hennes fra hodet mitt. Beklager, Jane, sa jeg,  men jeg vil ikke skilles.

Mitt ekteskap og livet var blitt kjedelig fordi min kone og jeg ikke verdsatte detaljene i vårt liv, ikke fordi vi ikke elsket hverandre lenger. Nå innså jeg at siden jeg bar henne inn i mitt hjem på vår bryllupsdag, så var det meningen at jeg skulle holde henne fast inntil døden skiller oss.

Jane syntes plutselig å våkne opp. Hun ga meg en kraftig ørefik, og så smalt hun døra igjen og brast i gråt. Jeg gikk ned til bilen, og kjørte bort. Jeg dro innom en butikk på veien hjem, og der bestilte jeg en stor blomsterbukett til min kone. Den unge damen bak disken spurte meg hva hun skulle skrive på kortet. Jeg smilte og sa: Skriv følgende,

Jeg vil bære deg ut hver morgen inntil døden skiller oss fra hverandre.

Den kvelden kom jeg hjem med blomster i hendene og et smil i ansiktet. Jeg gikk opp trappene, for å finne min kone i sengen, død.

Min kone hadde kjempet mot kreften i månedsvis, og jeg var så opptatt med Janes og mine egne behov at jeg ikke engang hadde lagt merke til det. Hun visste at hun ville dø snart, og hun ønsket å spare meg for den negative reaksjonen fra sønnen vår, i tilfelle vi hadde presset gjennom med skilsmisse..

Så i øynene til sønnen vår, ville jeg være en god og kjærlig ektemann.


De små detaljene i livet er det som virkelig betyr noe i et forhold. Det er ikke det store huset, bilen, eiendeler eller penger i banken. Disse skaper kanskje et miljø som bidrar til lykke, men det kan ikke gi lykke i seg selv.

Så finn tiden til å være din ektefelles venn, og gjør de små tingene for hverandre som bygger intimitet. – Da vil sjansene være langt større for et lykkelig ekteskap!

 

♥ Husk: De vakreste tingene i livet kan man hverken se eller ta på, det bare føler man i hjertet ♥

 

Ønsker deg en riktig god helg!

 

Bamseklem fra Engla♥

 

 

 

 

Den beskjedne fru Stussli

I dag synes jeg det er på sin plass med litt fremsnakk igjen og personen jeg vil fremnakke er selveste fru Stussli.

Fru Stussli eller Bente som hun egentlig heter er ei superkreativ dame og en ekte alkymist.

Ja mitt inntrykk er ihvertfall at alt hva hun tar i blir til gull.

Ute har hun sin egen kjøkkenhage hvor hun dyrker både

bær

og

grønnsaker

som hun lager nydelig mat av

Selvfølgelig er hagen hennes også omgitt av 

de vakreste blomster

Hun er en tryllekunstner

og med sin magiske stav (heklekroken) tryller hun frem de vakreste ting,

ja til og med 

nydelige tepper fra gamle filler.

Men ikke nok med det, hun har også fått en ny bestevenn og det er nemlig symaskinen.

De to lager de fineste ting.

Alt fra hårbånd

til pippiforkle


og alvekjole til sin nydekige datter

 

Som du sikkert alt har skjønt er dette en kreativ sjel med masse skaperglede

og alt dette og mye, mye mer kan du lese mere om på hennes fine blogg som du finner her

 

Så tilbake til den beskjedne fru Stussli og bakgrunnen for dette innlegge.

for selv om denne fruen skaper de utroligste ting er hun veldig beskeden…

Selveste fru Stussli har nemlig åpnet sin EGEN NETTBUTIKK, i all hemlighet…

Ikke ett ord har hun sakt, ihverfall ikke som jeg har “hørt” og grunnen er rett og slett at hun synes det er vanskelig å reklamere for seg selv.

 

Men i går avslørte hun sånn i en bitteliten bisetning at hun hadde en nettbutikk…

og sånt no kan man ikke holde hemmelig,

ihvertfall ikke hvis det skal bli noe salg 🙂

 

Så jeg tok utfordringen og da gjenstår det bare å si LYKKE TIL og STÅ PÅ FLINKESTE BENTE

og 

LØP OG KJØP til dere andre 🙂

Fru Stussli

TRYKK PÅ LINKEN OG VIPPS SÅ ER DU INNE I BUTIKKEN

(bildene er lånt fra fru Stussli sin blogg)

 

Med ønske om en fortsatt fin dag til dere alle fra Engla♥

Diy – lampe av norgesglass

I dag har jeg endelig fått hengt opp lampen jeg lagde for flere måneder siden.

Hadde egentlig tenkt å male den, men ting tar visst tid, så da hengte jeg like godt opp den nå.

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for norgesglass og bruker de både som lyslykter, oppbevaring og nå som lampe ♥

Jeg fikk også gjort ferdig denne lyslykten i dag (ganske lik den jeg gjorde ferdig i går)

Deilig å bli ferdig med noen halvferdige prosjekter .

 

I stad fikk jeg neste sjokk da jeg sjekket yr, for ikke nok med at det har regnet i ett her hele dagen…

mere skal det visst komme… 

 

Ja, ja vi har ihverfall hatt en kjempefin innedag og nå sitter jeg og koser meg i lyset fra min nye lykt og lampe♥

Har du hatt en fin dag?

 

Men ønske om en fortsatt fin kveld til deg fra Engla♥

 

Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her→ Englas kreative verden ←

#diy

#diy #norgesglass #lampe #interiør #tips #gds #sds #lykt #innekos #stemning

Romeos – hekleteppe

Denne nydelige Papillonen, Romeo er min datters hund.

Han elsker å ligge på hekleteppene, så denne gangen måtte han få posere litt ♥

Er han ikke fin?

og når min datter sitter der med gobiter er Susie snar om å komme også.

Dette er hva jeg kaller tiggeblikk 🙂

Men det var teppet jeg egentlig skulle vise frem da…

Her med lykkelitens første sko ♥

og her er enda ett teppe.

Jeg har også tenkt å selge noen etterhvert, men til hvilken pris?

Har du noen forslag?

Nå skal jeg prøve å få ferdig noen halvferdige prosjekter her mens lykkeliten fortsatt sover.

 

Ønsker deg en fortsatt fin kveld!

 

Klem fra Engla 

 

Har du lyst til å følge meg på Facebook kan du gjøre det her→ Englas kreative verden ←


#diy #hekling #hjemmelaget #hobby #gjenbruk #redesign #sds #gds #sengetøy #teppe #fillerye #håndarbeid #hobby #interiør

Kanskje det er jeg som begynner å gråte…

 For to måneder siden gikk lykkeliten og jeg innom barnehagen for å titte og bli litt kjent,

for i august skal han nemlig begynne der to dager i uka.

Jeg får fortsatt litt vondt i magen bare ved å tenke på det…

Spennende, men veldig rart blir det, for etter å ha vært sammen 24 timer i døgnet i nesten to år,

blir det rart å levere han der…

Tror nok at jeg kommer til å være blank i øynene de første dagene jeg går i fra han der gitt,

men jeg føler meg veldig priveligert som har fått denne tiden hjemme med han ♥

Lille tassen min :)♥

Godt å holde i hånda :)♥”

 

 

I dag var vi på besøk igjen, men denne gangen sammen med de andre barna som skulle begynne.

Den glade vandrer kalles jeg, naturen er min venn….tra-la-la-la-la-la-la-la tra-la-la-la-la-la

vi var der i tre timer og beina til lykkeliten sto ikke stille ett sekund 🙂

Han utforsket alle rommene som var inne i barnehagen, ja alt fra bøttekott til personaltoaletter, kjøkken, leserom, pauserom, tegnerom, stellerom, og teknisk rom, KJEMPEGØY ♥

Men aller best trives han ute, herlig og rusle rundt og titte ♥ en liten tur i sandkassa, så bort til sklia…huskene…en kano..en bil..

og en TRAKTOR var det også der 🙂

Tror dette skal gå veldig fint jeg ♥

Nå er det ihverfall en veldig fornøyd og trøtt liten gutt som sover godt i senga si ♥

 

Med ønske om en fortsatt fin dag til deg fra Engla♥

Heklet lyslykt med små blomster

I går fikk jeg heklet ferdig denne lyslykten

Ett syltetøyglass, en heklenål og litt gårn var det som skulle til 🙂

For å pynte litt ekstra festet jeg to blomster som jeg har kjøpt på Panduro.

Neste gang kanskje jeg forsøker å lage blomstene selv også 🙂

Hva synes du om min nye lyslykt?

 

Etter å ha regnet i strie strømmer klarnet det opp litt her utpå ettermiddagen, sånn at lykkeliten og jeg fikk vært litt ute i går også ♥

man blir litt tommelomsk av alt dette regnet ♥

 

Har du hatt en fin helg?

 

Engla♥

En kreativ innedag…

Her regner det så det er store vanndammer i hagen og Gråtass har nesten kjørt seg fast, så da er det duket for en innekosedag 🙂

Nå har jeg laget ferdig et barnearmbånd av brusboksåpnere

Her finner du oppskriften hvis du også har lyst til og prøve :

Armbånd av bokseåpnere – steg for steg

Nå mens lykkeliten sover skal jeg hekle ferdig en lyslykt og mitt hvite teppe .

Har du noe kreativt på gang?

 

Ønsker deg en superfin søndag!

Klem fra Engla♥

Reker på svensk vis kan så absolutt anbefales

I kveld kom mine kjære gode naboer inn med reker og det som ellers hører med for å lage rekesmørbrød på svensk vis 🙂

Ja, for det var det de hadde lovet meg, ekte rekesmørgås ♥ og det var utrolig godt ♥

Spiralloff (som da egentlig skulle ha vært tekaka) med litt smør, salat, egg, reker, sitronsaft, salt og pepper, agurk og litt dill på toppen = NYDELIG ♥

Etter å ha spist god mat i godt selskap, sitter jeg her god og mett og er utrolig takknemlig for å ha verdens beste og søteste naboer ♥

 

Pleier du og kose deg med litt ekstra god mat på lørdagskvelden?

 

Med ønske om en fortsatt fin lørdagskveld fra Engla ♥

 

 

Hva kjennetegner en ekte og god venn for deg?

Aller først vil jeg si tusen, tusen takk til dere som kommenterer blogginnleggene mine både her og på Facebook.

Det er så utrolig hyggelig å få tilbakemeldinger og se at det man skriver bli lest.

Det gir meg også en mulighet til å bli litt kjent med deg som er innom her ♥

Jeg vet at det er mange som leser uten å kommentere og det er selvfølgelig også helt greit 🙂

 

Dette smykket fikk jeg av min venninne, kvelden før jeg flyttet fra Trysil for snart ett år siden.

Ett symbol på vårt vennskap ♥ og hver gang vi møtes bytter vi halvdel ♥

Barnslig? 

Ja kanskje, men utrolig ♥ koselig ♥ 


Denne definisjonen på vennskap fant jeg på Wikipedia : Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympatiempati og ærlighet er viktig i et vennskap.

For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et sosialt vesen er det viktig å ha selskap av noen. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer.


Dette er også slik jeg definerer vennskap.

Men det er også en annen ting som for meg er veldig viktig, nemlig toleranse.

For meg innebærer et vennskap at man godtar hverandre som man er, på godt og vondt.

At man kan tolerere feiltrinn, for ingen er feilfrie.

Sist men ikke minst er de viktig med en åpen og god komunikasjon og at det føles naturlig å kunne si ifra til hverandre hvis det er noe man reagerer på.

For på den måten kan vennskapet vokse og utvikles i stedet for å visne og dø.

Det er ihvertfall det jeg forsøker å gjøre med mine venner ♥

For meg handler det ikke om hvor ofte man har kontakt eller treffes,

men om innholdet i den tiden man faktisk har sammen når man har den.


Hmmm ja dette ble dype ord sånn på en helt vanlig uvanlig fredag 🙂


Men noen ganger er det jo greit å sette seg ned og filosofere litt også.

Hvilke tanker har du om vennskap?

 

Med dette ønsker jeg deg en fortsatt fin fredag og en riktig god helg ♥

og husk, hvis du kan være glad for lite, har du mye å være glad for!

 

Go´klem fra Engla ♥