Ok, dette er kanskje ikke akurat en skattekiste sånn som andre skattekister, men for sydamer må vel dette være en skikkelig skattekiste.

Siden jeg fikk symaskin i bursdagsgave tenkte jeg at dette gamle syskrinet skulle få bli min egen “skattekiste” hvor jeg kan gjemme alle sysakene.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Syskrinet kostet 50 kroner og er i grunn litt slitent enda, men med min hjelpende hånd håper jeg at det skal bli så godt som nytt igjen.

Mesteparten er orginalt ved det, men noen av skruene er byttet ut med nye.

For å få det finest mulig har jeg tenkt å bytte ut noen av de orginale skruene som er inni syskrinet med de nye for å få det orginalt utvendig.

I går stilte jeg spørsmålet Er det “lov” å male antikke møbler?? og synes det er kjempegøy at så mange av dere fortalte hva slags tanker og meninger dere har rundt dette.

Tusen takk for at dere tok dere tid til å kommentere ♥ 

Jeg begynte først å svare noen, men kom frem til at det ble feil, for dere var jo så åpne og ærlige om hva dere mente og da føltes det feil å “svare” på kommentarene. Så i stedet vi jeg heller fortelle her hvilke tanker jeg har om det  pusse opp gamle møbler.

Jeg mener at det i utgangspunktet er helt opp til hver enkelt hva man vil gjøre. Jeg kjenner flere som river seg i håret over at foreldrene har rosemalt de gamle antikvitetene de har i hjemmet sitt, men jeg mener at hvis det er sånn de vil ha det, så må de selvfølgelig få lov til det.

For meg blir det helt feil å skulle “spare” på møblene sånn at neste generasjon, eller generasjonen deretter skal kunne nyte de gamle skattene.

Det fine med mesteparten av de gamle møblene er jo nettopp det at de tåler en real trøkk og de tåler å males og beises og pusses og slipes og hvem vet det er jo ikke sikkert at noen, noen gang kommer til å like møblene i akkurat DEN orginale fargen.

Tenk om de som laget møblene klinte de inn med de styggeste fargene de visste om, og nå sitter de “der oppe” og gapskratter av oss, netopp fordi vi sitter her med de “stygge” møblene og tror at det bare er penger og at de er orginale som gir møblene en verdi.

For meg er det viktig at det passer inn hos meg, hvis ikke vil jeg faktisk ikke ha det.

Ett møbel kan bli helt perfekt hos meg hvis jeg pusser det opp, mens det samme møbelet i en annens øyne da blir ødelagt og verdiløst. Det må jeg respektere.

Jeg må også si at jeg selvfølgelig ser an hver enkelt ting. Er det møbler som har gått i arv i generasjoner og det er masse følelser knyttet til dem. kan det vel hende at jeg ville gjort alt som sto i min makt for å bevare det orginale så godt det lar seg gjøre. 

Men først og fremst er jeg veldig glad i gamle møbler nettopp fordi de er så solide og at de er laget for å brukes. Ingen og igjen ♥

Dette var altså mine tanker…

Når det gjelder dette gamle syskrinet vet jeg faktisk ikke helt hva jeg skal gjøre med det enda.

Jeg kan lett se for meg at det hadde blitt kult med knallfarger, som f.eks oransje i bunn med hvite detaljer, men tror nok kanskje at jeg går for den samme beisen som jeg brukte på mexicoskapet.

Har du noen oppussingsprosjekter på gang?

Klem fra Engla