En liten metafor
Dag 1. Jeg vandrer nedover gaten. Der er det et hull i fortauet. Jeg faller nedi og føler meg hjelpesløs. Det tar kjempelang tid å klatre opp for å komme seg ut av hullet.
Dag 2. Jeg vandrer nedover den samme gaten, og denne gangen later jeg som at jeg ikke ser hullet. Jeg faller nedi igjen og forteller hele tiden meg selv at det ikke er min feil. Det tar lang tid å komme seg opp og ut av hullet.
Dag 3. Jeg er i den samme gaten, der er det et dypt hull. Jeg ser det, faller nedi igjen, det er blitt en vane for meg, et mønster. Jeg vet hvor jeg er. Det er min feil, jeg kommer meg opp og ut.
Dag 4. Jeg er i den samme gaten. Jeg går rundt hullet. Jeg vet at det er der og at jeg vil falle nedi det igjen.
Dag 5. Denne morgenen velger jeg å gå ned en annen gate!
(Fra Den tibetanske boken om livet og døden)
Kanskje dette er nettopp den dagen hvor du velger å gå en annen vei en den du vanligvis går ♥
Med ønske om en herlig dag til deg fra Engla
<3
Ahhh.. vakkert.. den likte eg godt.. Enig.. Ein kan ta andre veiar. Helsing ein som held på meg akkurat det akkurat no. (jobbsøk-byttebeite-komesegutavdriten)
Takk for fint innlegg på formiddagen. Kloke ord.
Trur at eg blei anonoym der, men det er eg karenmarenmette 🙂
Ja, det er rart man gjør de samme feilene om og om igjen, det blir en vane.
God helg:)
Var absolutt noe å tenke på dette… Likte “dag 5”:)
God helg!:)
det kunne se ut som et fornuftigt valg iallefall:))selv har jeg gått tur i et område jeg gikk mye i da våre barn var små